Alle som skal lede eget eller andres arbeid trenger oversikt over tre ting:
đ€© Suksess: Hva ser det Ă„ (mis)lykkes ut som?
đ§ Prioriteringer: Hva skal jeg fokusere pĂ„ nĂ„?
đĄInnsikt: Hvordan skal jeg gĂ„ frem?
Ă forvalte prioriteringer og innsikt forankret i en suksessdefinisjon kalles arbeidsorganisering.
Metodene, prosessene og verktÞyene vi bruker til Ä organisere arbeidet vÄrt danner vÄrt system for arbeidsorganisering.
Alle personer har et system for arbeidsorganisering, enten de er mer eller mindre bevisst det.
Hvor godt folks system fungerer kan variere mye.
Noen systemer er mer strukturerte, gjennomsiktige og skalerbare enn andre.
For Ä lede oss selv effektivt trenger vi Ä forstÄ vÄrt eget system og hvor flinke vi er til Ä fÞlge systemet.
Vi kan merke at en persons system ikke fungerer nÄr oppfÞlging, leveranser og mÄloppnÄelse ikke mÞter forventningene.
Dette skaper ofte frustrasjon đĄ og fortvilelse đ« hos bĂ„de den som skal levere og den som forventer at ting leveres.
Noen ledere nĂžler med Ă„ involvere seg i systemet til de ansatte som ikke leverer.
De 3 vanligste Ă„rsakene er:
1. Frykt for Ă„ bli opplevd som detaljstyrende eller bryte med en individualistisk kultur som verdsetter selvstyring av arbeidet.
2. En oppfatning av at arbeidsorganisering er noe de ansatte burde ha lĂŠrt seg tidligere, eller selv har ansvar for Ă„ bli bedre til.
3. Usikkerhet knyttet til om lederens eget system fungerer godt nok til Ă„ overfĂžres til andre.
Sannheten er at arbeidsorganisering er krevende, og ikke alle lĂŠrer det pĂ„ skolen đŁ.
Skal vi bli bedre til Ä organisere eget arbeid sÄ mÄ vi angripe det som en ferdighet vi kan mestre bedre og en prosess som kan forbedres.
Dette krever opplÊring, tilrettelegging og stÞtte i mÄten man organiserer eget arbeid.
Hvilke eksempler ser du pÄ god og dÄrlig arbeidsorganisering i din bedrift?
Hvordan ville det pÄvirket samarbeidsklima, stressnivÄ og leveransetilfredshet hvis alle i bedriften var gode pÄ arbeidsorganisering?