Alle mennesker har en egen forståelse av oss selv, verden rundt oss og våre relasjoner.

Vi kan kalle den den totale forståelsen for oss selv, omgivelser og relasjoner for livsforståelse.

Vår livsforståelse utvikles gjennom kunnskap, erfaringer, refleksjon, introspeksjon og selvutvikling.

Selv om vi hadde lært og gjort akkurat det samme, ville allikevel vår livsforståelse vært ulik.

Det skyldes at faktorer som bl.a. nevrodivergens, bevissthet, psykologisk robusthet og intelligens gjør at vi identifiserer, organiserer, tolker og analyserer kunnskap forskjellig.

I dialog med andre kan det ofte ta tid å innse at man ikke forstår de samme tingene på samme måte. 

Dette kan skape friksjon, frustrasjon og forvirring når mennesker skal samkjøres, samsnakkes eller samarbeide.

La oss sammenligne folks livsforståelse med et bilde av en by.

I noens hoder finnes bilde av en metropolis, i noens en fjellandsby, og i noens en landsby av igloer.

I disse metaforene er ikke bare hvert bygg forskjellig. Byggene er også basert på helt forskjellige konstruksjonsstandarder.

En skyskraper og en iglo er helt ulikt konstruert.

For at flere arkitekter skal kunne jobbe sammen om byutvikling trenger de en felles standard, slik at de har et felles språk og sett med moduler de kan bygge med.

For avvik i livsforståelse kan vi tenke på det å etablere en felles konstruksjonsstandard som å etablere et felles mentalt rammeverk.

Et mental rammeverk definerer et sett med mentale moduler, og hvilke brytere som kan skrus på for å endre form og fasong på modulen.

Eksempler på moduler i et mentalt rammeverk kan være et konsept, en mental modell, en prosess, etc.

Ved å sette ord på og definere modulene kan vi bryte ned konstruksjonene vi har i hodet, og gjenoppbygge de sammen med andre basert på et felles vokabular og rammeverk.