Checklist

Lære om en organisasjon

Forstå en organisasjon slik at man har best mulig forutsetning for å bidra til og utvikle den.

Copy to your organization

More resources like this?

Check out these development programs: Organisasjonsfungering

Lær om eksistensgrunnlag 1

Eksempelvis for å:

Økonomi

  • Produsere økonomisk avkastning til aksjonærene
  • Opprettholde en livsstil for eierne

Samfunn og kultur

  • Ivareta et samfunnsoppdrag
  • Skape positiv påvirkning på samfunn og miljø
  • Skape arbeidsplasser

Posisjon og påvirkning

  • Ivareta spesielle interessegrupper
  • Fremme eller bevare kultur
  • Skape politisk påvirkning eller sosial endring
  • Signalisere grunnleggernes suksess og evne

Skape muligheter

  • Fylle en nisje eller et spesifikt markedsbehov
  • Bidra til innovasjon og teknologisk fremgang
  • Bidra til forskning og utvikling
  • Bidra til utdanning og opplæring

Arena

  • Være et trygt og komfortabelt sted å jobbe for de ansatte
  • Fremme religiøse eller åndelige formål
  • Fremme nettverksbygging og samarbeid
Lær om verdiskapning 4
  • Er produktet av leveransen en prosess, kunnskap, beslutningsstøtte, kunnskapsprodukter eller fysiske objekter?
  • Fremstiller organisasjonen nye produkter, eller videreforhandler eksisterende?
  • Har organisasjonen et varelager og foredler råmaterialer gjennom en foredlingsprosess?

Hvordan er organisasjonen modellert for å skape verdi? Hvordan organiserer organisasjonen sine ressurser, aktiviteter og partnerskap for å levere verdifulle produkter eller tjenester til markedet og oppnå konkurransefortrinn.

Eksempler på verdiskapningsmodeller:

Konsulentorganisasjon

Konsulentvirksomheter er organisasjoner som tilbyr ekspertise og rådgivningstjenester til andre bedrifter eller organisasjoner. Deres verdiskapning ligger i å bruke sin kunnskap, erfaring og kompetanse til å løse spesifikke problemer eller utfordringer for klientene. De tilbyr ofte skreddersydde løsninger og anbefalinger basert på grundig analyse og forskning.

Eksempler på bransjer innenfor konsulentvirksomheter inkluderer strategisk rådgivning, IT-konsulenter, økonomiske rådgivere, markedsføringskonsulenter, HR-konsulenter og ledelseskonsulenter.

Transaksjonell organisasjon

Transaksjonelle virksomheter er organisasjoner som driver med handel eller utveksling av varer eller tjenester. Deres verdiskapning ligger i å tilrettelegge for og gjennomføre transaksjoner mellom kjøpere og selgere. De kan inkludere detaljhandel, e-handel, engroshandel, finansielle tjenester og reiseselskaper.

Eksempler på bransjer innenfor transaksjonelle virksomheter inkluderer supermarkeder, kjøpesentre, nettbutikker, aksjemeglere, banker og reisebyråer.

Kunnskapsintensiv organisasjon

Kunnskapsintensive organisasjoner er organisasjoner som baserer sin verdiskapning på å utnytte og administrere kunnskap og intellektuell kapital. Deres verdiskapning ligger i å utvikle og bruke kunnskap til å skape innovative løsninger, produkter eller tjenester. Slike organisasjoner kan omfatte forskningsinstitutter, teknologibedrifter, arkitektfirmaer, advokatfirmaer og utdanningsinstitusjoner.

Eksempler på bransjer innenfor kunnskapsintensive organisasjoner inkluderer programvareutvikling, bioteknologi, ingeniørtjenester, juridiske tjenester, høyere utdanning og konsulentfirmaer spesialisert innen kunnskapsledelse.

Prosjektorganisasjon

Prosjektorganisasjoner er organisasjoner som jobber med å levere spesifikke prosjekter eller oppgaver innenfor et definert tidsramme og budsjett. Deres verdiskapning ligger i å planlegge, organisere og gjennomføre prosjekter for å oppnå bestemte mål eller resultater. De kan omfatte bygge- og anleggsfirmaer, ingeniørfirmaer, eventbyråer, reklamebyråer og filmproduksjonsselskaper.

Eksempler på bransjer innenfor prosjektorganisasjoner inkluderer byggebransjen, olje- og gassindustrien, IT-prosjekter, store arrangementer og filmproduksjon.

Forvaltning

Forvaltningsorganisasjoner er organisasjoner som håndterer, administrerer og tar vare på eiendeler, ressurser eller verdier på vegne av andre. Deres verdiskapning ligger i å sikre effektiv drift, optimal bruk av ressurser og oppnåelse av målsetninger for de som de forvalter for.

Eksempler på bransjer innenfor forvaltning inkluderer eiendomsforvaltning, fondsforvaltning, pensjonsforvaltning, kapitalforvaltning og offentlig forvaltning som lokal- eller sentraladministrasjon.

Produksjonsorganisasjon

Produksjonsorganisasjoner er organisasjoner som er engasjert i fremstilling av fysiske varer. Deres verdiskapning ligger i å konvertere innsatsfaktorer som råvarer, materialer, arbeidskraft og kapital til ferdige produkter som kan tilbys i markedet. Produksjonsbedrifter involverer typisk en rekke aktiviteter, inkludert produksjonsplanlegging, innkjøp av materialer, produksjonsprosesser, kvalitetskontroll og distribusjon av ferdige produkter.

Eksempler på bransjer innenfor produksjonsbedrifter kan variere bredt og inkluderer matproduksjon, bilindustri, tekstilproduksjon, farmasøytisk produksjon, elektronikkproduksjon, møbelproduksjon og maskinproduksjon.

Lær om identitet 3

Hva er organisasjonens formål, misjon og visjon?

Hva er de overordnede perspektivene man evaluerer når man skal gjøre seg opp en formening om hvor godt organisasjonen lykkes totalt sett?

Lær om prioriteringer 3

Eksempler på optimaliseringsorientering:

  1. Maksimering av fortjeneste: Noen bedrifter prioriterer økonomisk avkastning og har som mål å maksimere fortjenesten som sin hovedmålsetning. Denne tilnærmingen fokuserer ofte på strategier som øker inntektene, reduserer kostnadene og forbedrer effektiviteten.

  2. Vekstorientering: Noen bedrifter har vekst og ekspansjon som en sentral målsetning. De søker å øke markedsandelen, gå inn i nye markeder og utvide virksomheten for å oppnå stordriftsfordeler og forbedre sin konkurranseposisjon.

  3. Trippel bunnlinje: Trippel bunnlinje tar hensyn til tre dimensjoner av ytelse: sosial, miljømessig og økonomisk. Organisasjoner som optimaliserer for den triple bunnlinjen har som mål å skape positive virkninger ikke bare på økonomiske resultater, men også på samfunnet og miljøet.

  4. Livsstilsbedrift: Noen gründere starter bedrifter med mål om å oppnå en spesifikk livsstil eller arbeidslivsbalanse. Disse bedriftene er ofte utformet for å gi personlig frihet og fleksibilitet, i motsetning til å maksimere økonomisk avkastning eller skala.

  5. Sosialt entreprenørskap: Sosiale entreprenører fokuserer på å løse sosiale eller miljømessige utfordringer samtidig som de driver en økonomisk bærekraftig virksomhet. Deres optimalisering dreier seg om å skape positiv sosial eller miljømessig innvirkning i tillegg til økonomisk levedyktighet.

Eksempler på kulturorientering:

  1. Reaktiv vs proaktiv problemløsningorientering
  2. Tall vs menneskefokusert prestasjonsorientering
  3. Selvstendig vs støttebasert arbeidsorientering
  4. Prosess vs utfallsfokusert belønnelsesorientering
  5. Strategisk vs operasjonell planleggingsorientering
  6. Kunde vs ansatt vs leveransefokusert opplevelsesorientering
  7. Intuitiv vs data-drevet beslutningstagning
  8. Sentralisert vs distribuert beslutningsmyndighet
  • Hva er organisasjonens "North Star Objectives"?
  • Hvordan er målene brutt ned og fordelt i organisasjonen?
Lær om organisering 2
  • I hvilke team er organisasjonen organisert?
  • Hva er formålet med hvert enkelt team?
  • Hvem leder hvert enkelt team?

Hvem rapporterer til hvem?

Lær om ledelse 3
  • Hvem har roller som forventes å lede?
  • Hvem inngår i ledergruppa?
  • Hvor hyppig treffes ledergruppa?
  • Hvordan ser agendaen for ledergruppemøtet ut?
  • Hvordan øremerkes det tid til ledelse utenfor ledergruppemøtet?

På hvilke perspektiver evalueres

Lær om utvikling 3
  • Hvordan utvikles nyansatte/eksisterende ansatte?
  • Hvordan utvikles nye ledere/eksisterende ledere?
  • Hvordan utvikles juniorer/seniorer?
  • Hvordan utvikles folk faglig/personlig?
  • Vernes det om tid til utvikling?
  • Hvilke metoder og verktøy brukes?
  • Hva er tilnærmingen til utviklingen (eks. forbedre rollepraktiseringen/minke kompetansegapet/minke vite-gjøre gapet)?
  • Hvordan utvikles hvert enkelt team?
  • Hvordan utvikles ledergruppa?
  • Hvordan utvikles organisasjonen?
Lær om fungering 4
  • Hvor stort er kompetansegapet (gapet mellom hva vi kan og hva vi bør kunne)?
  • Hvor stort er rolleklarhetsgapet (gapet mellom forventninger og adferd, aka "the knowing-doing gap")?
  • Reaktivt vs proaktivt: Vi tar tak i fungering når det løftes opp som et problem./Vi ser fremover og evaluerer hvilke fungeringsaspekter vi bør ta tak i.
  • Magefølelse vs datadrevet: Vi baserer evalueringen av fungering basert på enkeltpersoner meninger og opplevelse/Vi baserer evalueringe av fungering basert på aggregerte data.
  • Intuisjon vs refleksjon: Vi handler på manglende fungering basert på intuisjon./Vi adresserer fungering ved å gjennomgå og reflektere over dimensjonene vi har ansvaret for velfungering.
  • Subjektivt vs objektivt: Folk står fritt til å mene hva de vil om velfungering./Vi er samsnakket om hvilke perspektiver vi måler fungering på, og hvilke som har prioritet å utbedre.

Eksempelvis:

  • Sist oppdaget mangel
  • Den som skriker høyest
  • Den som har mest makt
  • Det som haster mest
  • Det som anses å ha størst impact
  • "Priority paralysis" (evner ikke å prioritere)