Skillset

Livsbevissthet

Være tilstede i eget liv. Få best mulig utbytte av livet.

"We have two lives, and the second begins when we realize we only have one." - Confusious

Copy to your organization

More resources like this?

Check out these development programs: Individfungering , Selvutvikling

Jeg vet hva som menes med livsbevissthet

Livsbevissthet beskriver hvor "våkne" vi er til livets muligheter, ansvar og opplevelser. Høy livsbevissthet posisjonerer en bedre for å forstå hva som påvirker ens opplevelse av livet positivt og negativt slik at man har bedre forutsetning for å ta grepene som trengs for å leve et bedre liv.

Jeg forstår forskjellen på det å eksistere og det å leve livet

Å eksistere er å være tilstede i verden, å være i live eller å ha en fysisk tilstedeværelse. Det betyr rett og slett å være til og å oppleve virkeligheten rundt deg.

Å leve livet er å oppleve en dypere og mer meningsfull tilværelse. Det handler om å ha en følelse av formål, oppfyllelse og glede i ens daglige opplevelser. Å leve livet handler om å ta aktivt del i verden rundt deg, forfølge personlige mål, ha gode relasjoner, oppleve lykke og føle en tilfredshet med ens eksistens.

Mens eksistens er mer grunnleggende og kan sees som en biologisk tilstand, er å leve livet en mer filosofisk og personlig oppfatning. Å leve livet handler om å finne mening og glede i ens eksistens, å skape minner og opplevelser som gir en følelse av tilfredshet og oppfyllelse.

I sum kan man si at å eksistere er å være tilstede i verden, mens å leve livet er å aktivt utforske og oppleve det som gir glede og betydning for ens egen eksistens.

Når vi eksisterer så skjer livet med oss. Når vi lever så skjer vi med livet.

Jeg vet hva som menes med å leve et godt liv

Å leve et godt liv kan variere fra person til person, da det er sterkt influert av individuelle verdier, livsmål og personlige preferanser. Generelt sett refererer begrepet "å leve et godt liv" til en tilstand av trivsel, tilfredshet og oppfyllelse. Her er noen vanlige elementer som ofte er forbundet med å leve et godt liv:

  1. Velvære og helse: Et godt liv inkluderer vanligvis å ha god fysisk helse og føle seg vel både fysisk og mentalt. Det innebærer å ta vare på kroppen sin gjennom sunn mat, mosjon, hvile og balanse i livet.

  2. Mening og formål: Å leve et godt liv handler om å føle at man har en hensikt eller et formål i tilværelsen. Dette kan være relatert til arbeid, relasjoner, personlig vekst eller bidrag til samfunnet. Å føle seg meningsfull og oppfylt i det man gjør er en viktig del av et godt liv.

  3. Positive relasjoner: Å ha nære og støttende relasjoner med familie, venner og andre betydningsfulle personer er en viktig komponent i et godt liv. Gode relasjoner bidrar til lykke, tilhørighet og sosial støtte.

  4. Personlig utvikling: Å leve et godt liv innebærer ofte å strebe etter personlig vekst og utvikling. Dette kan omfatte å sette og oppnå mål, lære nye ferdigheter, utforske interesser og utfordre seg selv.

  5. Balanse og selvbekymring: Å finne en balanse mellom arbeid, rekreasjon og hvile er viktig for å opprettholde et godt liv. Det inkluderer også å ta vare på ens egen velvære og sette grenser for å unngå overarbeid eller utbrenthet.

Det er viktig å merke seg at oppfatningen av et godt liv er individuell, og det som gir glede og tilfredshet for en person kan være annerledes for en annen. Det er derfor viktig for hver enkelt å reflektere over sine verdier, interesser og mål for å definere hva som betyr et godt liv for dem personlig.

Jeg vet hva som menes med å kaste bort livet

Å "kaste bort livet" er et uttrykk som brukes til å beskrive en situasjon der en person bruker sin tid, energi og ressurser på måter som ikke er meningsfulle, konstruktive eller oppfyllende. Det betyr vanligvis at man ikke utnytter sitt potensiale eller oppnår personlige mål og drømmer.

Begrepet kan ha forskjellige betydninger avhengig av konteksten og individuelle verdier. Noen vanlige eksempler inkluderer:

  1. Manglende mål og retning: Hvis en person ikke har klare mål, drømmer eller ambisjoner og ikke tar noen tiltak for å forfølge dem, kan det oppfattes som om vedkommende kaster bort livet sitt.

  2. Overdreven inaktivitet: Hvis en person tilbringer det meste av sin tid med passivt å se på TV, spille dataspill eller gjøre andre aktiviteter som ikke bidrar til personlig vekst eller utvikling, kan det betraktes som bortkastet tid.

  3. Ubalansert livsstil: Dersom noen bruker mesteparten av tiden sin på unødvendige eller negative aktiviteter som overskrider sunne grenser, som for eksempel avhengighet av rusmidler, kan dette oppfattes som en bortkastet livsstil.

  4. Manglende oppfyllelse: Hvis en person ikke finner glede, tilfredshet eller mening i det de gjør, enten det er i arbeid, relasjoner eller andre områder av livet, kan det føre til en opplevelse av å kaste bort livet.

Det er viktig å merke seg at oppfatningen av hva som utgjør et bortkastet liv, er subjektiv og kan variere fra person til person. Noen mennesker kan føle seg fornøyde med en enkel livsstil uten store ambisjoner, mens andre kan oppleve et liv som ikke lever opp til deres forventninger eller ønsker som bortkastet. Det er opp til den enkelte å definere hva som gir mening og oppfyllelse i deres eget liv.

Jeg vet at mange mennesker ikke liker å snakke om livet

Mange mennesker liker ikke å snakke om (eller en gang tenke) på livet. Det kan være flere grunner til dette:

  1. Traumer: Noen mennesker kan ha opplevd traumatiske eller vanskelige hendelser i livet sitt, og å snakke om disse tingene kan vekke sterke følelser og ubehagelige minner. De kan foretrekke å unngå disse temaene for å unngå å bli emosjonelt påvirket.

  2. Kompleksitet: Livet er ofte uforutsigbart og komplekst, og å snakke om eksistensielle spørsmål kan føre til usikkerhet og frykt. Mange mennesker føler seg mer komfortable når de holder seg til mer konkrete og håndgripelige samtaleemner. 

  3. Tvil og selvbilde: Noen mennnesker er usikre på om de lever riktig eller tar gode livsvalg. De kan kjenne på bekymring og tvil omkring veivalg, om de lever i tråd med egne verdier eller om de har oppnådd det de ønsket i livet. Å ta opp slike temaer kan utfordre ens selvbilde, selvtillit og skape ubehagelige spørsmål som man kanskje ikke ønsker å forholde seg til.
  4. Kritikk og dømming: Livsforventinger av noen oppleves som et press fra samfunnet eller forventninger fra familie, venner eller kulturen man er en del av. Dette kan føre til en frykt for å bli vurdert, kritisert eller dømt av andre når det gjelder ens livsvalg. Som et resultat kan mange mennesker unngå å snakke om disse spørsmålene for å unngå konfrontasjon eller bekymringer knyttet til deres egen selvoppfatning.
  5. Privatliv og grenser: Noen mennesker ønsker å opprettholde et visst nivå av privatliv og holder personlige detaljer om livet sitt for seg selv. De kan føle at å snakke om livet sitt med andre er for inngripende eller invaderende.

  6. Kulturelle og sosiale normer: I enkelte kulturer og sosiale grupper kan det være en implisitt eller eksplisitt norm om å unngå å snakke om personlige eller følsomme emner som livet, døden, eksistens og meningen med livet. Dette kan skyldes kulturelle tabuer, frykt for å virke sårbare eller redsel for å avvike fra normen.

Det er viktig å merke seg at dette ikke gjelder alle mennesker. Noen mennesker kan være åpne og interesserte i å snakke om livet, mens andre foretrekker å holde det for seg selv. Det avhenger av individuelle preferanser, opplevelser og kontekst.

Jeg forstår begreper relevante for livsbevissthet 5

Å leve handler om hvordan man planlegger, utfører og opplever livet. Det refererer til den aktive, bevisste og engasjerte tilnærmingen til livet.

Å leve kan brytes ned i tre tidsdimensjoner:

  • Nåtid: Å være til stede i øyeblikket, oppleve glede og sette pris på livets opplevelser. Fokus på nytelse og tilstedeværelse.
  • Fremtid: Ta valg, identifisere og forfølge lidenskaper, håndtere utfordringer og oppnå personlig vekst og oppfyllelse. Fokus på strategi og utvikling.
  • Fortid: Evaluere eget liv. Sette pris på det man har og det man har hatt i livet. Fokus på refleksjon og takknemlighet. 

Vi kan tenke på noen som mer og mindre "flinke" til å leve basert på hvor godt de mestrer å observere livet fra nåtiden, fremtiden og fortiden.

Livsutvikling er grepene vi tar for å gjøre opplevelsen av eget eller andres liv bedre.

Livsutvikling kan brytes ned i:

  • Livsdesign: Grepene vi tar for å skape bedre omgivelser for oss selv, f.eks. bytte jobb, flytte, tre ut av et dårlig forhold eller få nye venner.
  • Selvutvikling: Grepene vi tar for å forstå og forbedre vår egne evne til å håndtere omgivelsene våre

"LIfe levels" trekker parallellen fra dataspill hvor man forflyttes til nye nivåer (levels) når man har mestret et nivå tilstrekkelig godt.

Konseptet "life levels" er ikke ment å mene noe konkret om hva hvert enkelt nivå er, men snarere å skape en bevissthet om at man kan forflytte seg mellom forskjellige nivåer, og at folk til enhver tid befinner seg på forskjellige nivåer.

Her er noen tegn på at du er klar til å level-e opp.

"It's never too late to grab life by the balls."

Livsansvar handler om å ta eierskap til og ansvar for eget liv, herunder egen

  • ❤️ Livskvalitet (livet som opplevelse)
  • 💪 Livsmestring (livet som utfordring)
  • 🎯 Livsutnyttelse (livet som mulighet)

Å ta livsansvar er forskjellen på å eksistere (ofte for andre) og å faktisk leve eget liv.

Noen holder seg travle eller distraherte for å slippe å tenke på eller ta livsansvar.

Life readiness er hvor klare vi er for livet.  Det beskriver vår evne til å takle livets situasjoner, relasjoner og utfordringer.

Foreldre, skolesystemet og idrettsinstituasjoner (for å nevne noen) forsøker å positivt bidra (med varierende bevissthet) til en persons life readiness i barneårene. På et tidspunkt (uklart når) overtar man selv ansvaret for å videreutvikle egen life readiness.

Life readiness er ikke binært (av/på), men snarere enn glidende skala. Fungeringsambisiøse foreldre investerer mer tid i å forsøke å utvikle høyest mulig life readiness i egne barn.

Livet byr på forskjellige utfordringer og muligheter i livets forskjellige faser, herunder som

  • Barn
  • Ungdom
  • Ung voksen
  • Småbarnsforelder
  • Middelaldrende
  • Sen arbeidstaker
  • Pensjonist
  • Gammel

Livsvalg refererer til de viktige beslutningene og valgene en person tar i løpet av livet som påvirker deres retning, livsstil og generelle velvære. Dette kan inkludere valg angående utdanning, karriere, forhold, bosted, familieplanlegging og personlig utvikling.

Når vi sier at noen konsekvent tar gode livsvalg, betyr det vanligvis at de har en tendens til å gjøre valg som fører til positive resultater og fremgang i livet. Dette kan omfatte valg som er i tråd med deres personlige verdier og mål, og som tar hensyn til langsiktige konsekvenser og velferd.

Mennesker som tar gode livsvalg, har ofte evnen til å vurdere forskjellige alternativer, veie fordeler og ulemper, og ta informerte beslutninger basert på sin kunnskap, erfaring og intuisjon. De kan være målrettet, disiplinerte og ha evnen til å utsette umiddelbar tilfredsstillelse for å oppnå langsiktige mål. Videre kan de også være åpne for å lære av feil, tilpasse seg endrede omstendigheter og ta ansvar for sine handlinger.

Det er viktig å merke seg at hva som anses som "gode" livsvalg kan variere fra person til person, da individuelle verdier, prioriteringer og definisjoner av suksess kan være forskjellige. Det som kan være en god livsvalg for en person, kan ikke nødvendigvis være det samme for en annen.

Et godt livsvalg er et valg som stemmer god overens med det en person optimaliserer for og ønsker å få ut av livet.

Livsklarhet beskriver hvor klart og tydelig man ser eget liv og ens posisjon i det.

Det innebærer en klar og tydelig forståelse for  egen livssituasjon, livsfase, livsansvar, livsstrategi, livsoptimalisering og livsutfordringer man står ovenfor.

Suksessoppfatning er en subjektiv oppfatning eller forståelse av hva suksess betyr for en person eller en gruppe. Det handler om hvordan enkeltpersoner eller samfunnet generelt definerer, verdsetter og måler suksess. Suksessoppfatninger kan variere betydelig fra person til person, da de er påvirket av individuelle verdier, mål, erfaringer og kulturelle normer.

For noen kan suksess bety å oppnå høy økonomisk status, ha en vellykket karriere eller oppnå anerkjennelse og berømmelse. For andre kan suksess være knyttet til personlig lykke, et godt familieliv, gode relasjoner eller opplevelsen av indre tilfredshet. Noen kan også knytte suksess til å oppnå personlige mål, realisere drømmer eller bidra positivt til samfunnet.

Suksessoppfatning er dynamisk og kan endres over tid i tråd med individuelle eller samfunnsmessige endringer. Det er viktig å erkjenne at suksessoppfatninger er subjektive, og det som er suksess for én person, trenger ikke nødvendigvis å være det samme for en annen.

Livsinnstilling refererer til den generelle holdningen, mentaliteten eller perspektivet en person har mot livet og de grunnleggende troene, verdiene og oppfatningene som påvirker deres opplevelse av tilværelsen. Det handler om hvordan en person betrakter og reagerer på ulike situasjoner, utfordringer, suksesser og nederlag i livet.

Livsinnstilling påvirker hvordan en person ser på livet, ens rolle i det, hva som er innenfor og utenfor ens kontroll, hva slags ansvar man har og hva man forventer ut av eget liv.

Livsinnstilling kan variere betydelig fra person til person og kan være påvirket av faktorer som personlighet, erfaringer, kultur, oppdragelse og livsfilosofi. Noen vanlige typer livsinnstillinger inkluderer optimisme, pessimisme, realisme, spiritualitet, pragmatisme og fatalisme.

En positiv livsinnstilling, for eksempel optimisme, innebærer at man har en generell tro på at ting vil ordne seg bra, ser etter det gode i situasjoner og har håp for fremtiden. På den annen side kan en negativ livsinnstilling, som pessimisme, innebære en tendens til å fokusere på det negative, forvente det verste og ha liten tro på forbedring.

Livsinnstillingen kan også påvirke holdningen til utfordringer og motgang. Noen mennesker kan ha en vekstorientert livsinnstilling, der de ser på utfordringer som muligheter for vekst og utvikling. Andre kan ha en mer fastlåst livsinnstilling, der de tror at egenskaper og evner er faste og uforanderlige.

Det er viktig å merke seg at livsinnstilling ikke er statisk og kan endres over tid. Noen ganger kan livserfaringer, innsikt eller bevisst innsats bidra til å forme eller endre en persons livsinnstilling.

Et growth mindset er et eksempel på en måte å tenke på som påvirker folks livsinnstilling.

Livsstilnærming refererer til en helhetlig tilnærming til livsstilen til en person, der man tar hensyn til alle aspekter av deres liv og hvordan de påvirker helsen og trivselen. Det fokuserer på atferd, vaner og valg som enkeltpersoner gjør i dagliglivet, og hvordan disse valgene påvirker deres generelle velvære.

Det finnes ulike typer livsstilnærminger avhengig av hvilke aspekter av livsstilen de fokuserer på. Her er noen eksempler:

  1. Kosthold og ernæring: Denne tilnærmingen handler om å velge og opprettholde et sunt kosthold som er balansert og næringsrikt. Dette kan inkludere å spise et bredt spekter av frukt, grønnsaker, fullkorn, magert protein og sunne fettstoffer, samt å begrense inntaket av bearbeidet mat, sukker og mettet fett.

  2. Fysisk aktivitet: Denne tilnærmingen fokuserer på å inkorporere regelmessig fysisk aktivitet i dagliglivet. Det kan omfatte trening, sport, turgåing, dans eller andre former for aktivitet som øker hjertefrekvensen og styrker musklene.

  3. Stresshåndtering: Stress kan ha negative effekter på helsen. En livsstilnærming som tar sikte på å håndtere stress inkluderer teknikker som meditasjon, yoga, pusteøvelser, avspenningsteknikker og tidsstyring for å redusere og håndtere stressnivået.

  4. Søvn og hvile: En god søvnkvalitet og tilstrekkelig hvile er viktig for både fysisk og mental helse. En livsstilnærming innen søvn og hvile kan omfatte etablerte rutiner for leggetid, å skape et behagelig søvnmiljø og begrense inntaket av stimuli som kan forstyrre søvnen.

  5. Tobakks- og alkoholbruk: Denne tilnærmingen handler om å redusere eller eliminere bruk av tobakk og alkohol, da begge kan ha skadelige virkninger på helsen. Dette kan innebære å søke støtte for røykeslutt, delta i rehabiliteringsprogrammer eller begrense alkoholforbruket.

  6. Mental velvære: En livsstilnærming som fokuserer på mental velvære inkluderer å praktisere positiv tenking, engasjere seg i aktiviteter som gir glede og oppfyllelse, utvikle sosiale relasjoner, søke terapi eller veiledning ved behov, og ta vare på den emosjonelle helsen.

Disse er bare noen eksempler, og det er viktig å merke seg at livsstilnærminger kan være individuelle og tilpasses til hver persons unike behov og mål.

Livsholdning refererer til en persons generelle eller grunnleggende synspunkter, verdier, tro og tilnærming til livet. Det er en overordnet holdning eller perspektiv som en person har, og det kan påvirke deres oppfatning, handlinger og opplevelse av verden. Livsholdninger er ofte dypere og mer vedvarende enn livsstilnærminger, og de kan spille en betydelig rolle i hvordan en person tar beslutninger og møter utfordringer i livet.

Her er noen eksempler på forskjellige typer livsholdninger:

  1. Optimisme: En person med en optimistisk livsholdning har en tendens til å fokusere på det positive, har tro på at ting vil ordne seg, og ser muligheter og løsninger i ulike situasjoner. De har en positiv forventning til fremtiden og kan være motiverte til å takle utfordringer på en konstruktiv måte.

  2. Pessimisme: Pessimisme er motsatt av optimisme. En person med en pessimistisk livsholdning har en tendens til å fokusere på det negative, har liten tro på at ting vil bli bedre, og kan se begrensninger og problemer i ulike situasjoner. Dette kan føre til en mer negativ oppfatning av verden og en mindre motiverende tilnærming til utfordringer.

  3. Realisme: En person med en realistisk livsholdning har en tendens til å være mer balansert og objektiv i sin oppfatning av verden. De ser på situasjoner på en rasjonell måte og har et mer nøkternt syn på utfordringer og muligheter. De forsøker å se ting som de er, uten å overdrive eller bagatellisere.

  4. Spiritualitet: En person med en spirituell livsholdning har en åpenhet for åndelige og transcendente dimensjoner av livet. De kan ha tro på en høyere makt eller en dypere mening i tilværelsen. Deres verdier og valg kan være påvirket av deres åndelige tro og praksis.

  5. Menneskelighet: En person med en menneskelig livsholdning fokuserer på verdien av medmenneskelighet, empati og omsorg for andre. De setter vekt på samarbeid, respekt, rettferdighet og et ønske om å bidra til samfunnet.

  6. Hedonisme: En hedonistisk livsholdning handler om å søke nytelse og glede i livet. En person med denne holdningen kan fokusere på å maksimere personlig lykke, oppfyllelse og øyeblikkelig tilfredsstillelse av ønsker og behov.

Disse er noen eksempler på livsholdninger, men det finnes selvfølgelig et bredt spekter av varianter og kombinasjoner. Livsholdninger kan være dynamiske og kan endre seg over tid på grunn av erfaringer og læring.

Et livsrammeverk er en overordnet struktur eller en form for veiledende prinsipper som en person bruker for å navigere gjennom sitt liv. Det er en helhetlig tilnærming til å forstå og leve ens liv, som omfatter verdier, mål, tro, prinsipper og prioriteringer.

Et livsrammeverk fungerer som en veiledning for å ta beslutninger, sette mål og håndtere ulike livssituasjoner. Det bidrar til å skape sammenheng og mening i tilværelsen ved å gi en overordnet retning og et fundament å bygge på.

Det er mange forskjellige livsrammeverk som er utbredt og praktisert av enkeltpersoner rundt om i verden. Noen av de mest kjente og utbredte livsrammeverkene inkluderer:

  1. Religiøse livsrammeverk: Disse er basert på religiøs tro og prinsipper. Eksempler inkluderer kristendommen, islam, hinduismen, buddhismen, jødedommen og mange flere. Religiøse livsrammeverk gir veiledning for moral, etikk, formål og en forståelse av den åndelige dimensjonen i tilværelsen.

  2. Humanistiske livsrammeverk: Disse fokuserer på menneskelig verdighet, autonomi og vektlegger menneskets evne til å skape mening og lykke i dette livet. Humanistiske livsrammeverk setter ofte menneskelig fornuft, etikk og medfølelse i sentrum.

  3. Filosofiske livsrammeverk: Filosofiske perspektiver som stoisme, eksistensialisme eller utilitarisme tilbyr forskjellige filosofiske rammer for å forstå og leve livet. Disse tilnærmingene tar ofte opp spørsmål om mening, verdier, etikk og individets forhold til verden.

  4. Selvutviklingsrammeverk: Disse fokuserer på individets personlige vekst, utvikling og oppnåelse av sitt potensiale. De kan inkludere prinsipper som selvbevissthet, selvkjærlighet, målsetting, positiv tenkning og å leve i tråd med ens verdier.

  5. Kulturelle og samfunnsmessige livsrammeverk: Disse er basert på kulturelle verdier, tradisjoner og normer som er typiske for en bestemt kultur eller samfunn. De tar hensyn til sosiale roller, familieverdier, kollektivt velvære og samfunnsmessige forventninger.

Livsoptimalisering beskriver hva man optimaliserer eget liv for. Forskjellige perspektiver eller optimaliseringspunkter resulterer i forskjellig adferd og forskjellige ting man måler seg på.

Eksempelvis vil noen optimalisere for å få mest mulig ut av livet, mens andre optimaliserer for å gjøre livet enklest mulig å leve. Dette resulterer i to ganske vidt forskjellige adferdsmønstre.

Noen eksempler på forskjellige typer livsoptimaliseringstyper kan være:

  • Uspesifisert: Ingen bevisst optimalisering
  • Prestasjonsoptimalisert: Forsøker å vinne og skape best mulige prestasjoner. Fokusert på penger, berømmelse, autoritet, posisjon og makt.
  • Legacyoptimalisert: Forsøker å skape en endring i verden. Fokusert på verdiskapning, innovasjon, altruisme og en plass i historiebøkene.
  • Selvoptimalisert: Forsøker å bli en mest mulig velfungernede person. Fokusert på selvkunnskap, selvutvikling, egenkjærlighet, selvrelasjon.
  • Livsoptimalisert: Forsøker å leve et best mulig liv. Fokusert på selvrealisering, livsopplevelse, livskvalitet, livsmestring og livsutnyttelse.
  • Hedonismeoptimalisert: Forsøker å leve et lykkeligst mulig liv. Fokusert på lykke, sanselige opplevelser, lidenskap og kjærlighet.
  • Relasjonsoptimalisert: Forsøker å ha sterke og sunne relasjoner med andre mennesker. Fokusert på familie, venner, romantiske forhold og sosial tilhørighet.
  • Balanseoptimalisert: Forsøker å oppnå en balanse mellom ulike livsområder som arbeid, fritid, helse og personlig utvikling. Fokusert på å unngå utbrenthet, stress og overarbeid.
  • Naturoptimalisert: Forsøker å leve i harmoni med naturen og miljøet. Fokusert på bærekraftighet, miljøvern, økologisk bevissthet og reduksjon av egen miljøpåvirkning.
  • Kreativitetsoptimalisert: Forsøker å uttrykke og utvikle sin kreativitet. Fokusert på kunst, musikk, skriving, utforsking av nye ideer og uttrykksformer.
  • Helseoptimalisert: Forsøker å oppnå og opprettholde optimal fysisk og mental helse. Fokusert på trening, kosthold, søvn, stressmestring og velvære.
  • Frihetsoptimalisert: Forsøker å oppnå personlig frihet og uavhengighet. Fokusert på autonomi, selvstendighet, reise, fleksibilitet og valgmuligheter.
  • Visdomsoptimalisert: Forsøker å oppnå visdom og innsikt i livet. Fokusert på læring, personlig vekst, refleksjon og åndelig utvikling.

For å forstå hva som menes med livsnavigasjonstaksonomi trenger vi først et tydelig bilde av hva taksonomi er. La oss bruke et konkret eksempel:

Se for deg at du skal handle noe i en nettbutikk med et stort vareutvalg. Hvis du vet akkurat hva du skal ha kan du finne produktet ved å søke etter det ved navn. Men noen ganger vet du ikke eksakt hva du er ute etter, og du vil derfor heller navigere eller filtrere deg fram til noe som kan passe for deg.

Nettbutikkens taksonomi er hvordan nettbutikken har valgt å logisk organisere varene sine slik at du enklere kan finne frem. Det vanlige er at nettbutikkene organiserer varene sine i et logisk hierarki med x antall nivåer.

Her er et eksempel fra Boozt:

Chelsea_boots_til_herre_på_nett_-_Kjøp_nå_hos_Boozt_com.png

 

Hos Boozt har de valgt å bruke nivå 1 til å representere hvem eller hva produktet er for/til, nivå 2 forteller hva  slags produkt det er, og nivå 3 viser forskjellige produkttyper. Brødsmulestien viser hvor i hierarkiet man befinner seg.

Hvis vi så flytter oss tilbake til å skulle forstå begrepet livsnavigasjonstaksonomi, så er formålet her å ha en logisk struktur for relevant kunnskap om livet. Det er mye å kunne om seg selv, det å leve og det å forholde seg til andre. Men hvis ikke man vet eksakt hva man er ute etter å lære mer om kan det være vanskelig å finne frem. Og forstå hva som er på hvilket nivå.

En livsnavigasjonstaksonomi søker å organisere de forskjellige konseptene knyttet til livsnavigasjon i en logisk trestruktur slik at man enklere kan navigere opp og ned i hierarket, se sammenhenger og identifisere innen hvilke deler av hierarket man har blindsoner eller utvikllingspotensiale.

Wecomplish-biblioteket representerer et eksempel på en slik livsnavigasjonstaksonomi, hvor toppnivåene er:

Ved å trykke på underkategoriene kan du navigere dypere nedover i strukturen og finne relevante læring-, utvikling- og evalueringsressurser tilknyttet hver kategori.

I andre livsrammeverk (eksempelvis religioner) vil vi kunne skimte andre livsnavigasjonstaksnomier, selv om de ikke er eksplisitt angitt i de hellige tekstene.

Her er et par eksempler på hva som kunne vært ansett som toppnivåene i taksonomiene for noen av de største verdensreligionene:

  1. Kristendommen:

    • Tro og lære
    • Guds tilbedelse
    • Menneskelig moral og etikk
    • Fellesskap og kirke
    • Skjebne og frelse
    • Bønn og åndelighet
  2. Islam:

    • Troens grunnlag (Tawhid)
    • Bønn og dyrkelse (Salah)
    • Menneskelig moral og etikk (Akhlaq)
    • Fasten (Sawm)
    • Almsgiving (Zakat)
    • Hellig krig (Jihad)
  3. Hinduismen:

    • Dharma (rettskaffenhet og plikt)
    • Karma (handlingers konsekvenser)
    • Reinkarnasjon (Samsara)
    • Moksha (frigjøring fra samsara)
    • Bhakti (hengivenhet til guder)
    • Yoga (åndelig praksis)
  4. Buddhismen:

    • De fire edle sannheter
    • Åttefoldige stien
    • Karma og reinkarnasjon
    • Nirvana (opplysning)
    • Meditasjon og mindfulness
    • Buddhas lære og praksis
  5. Jødedommen:

    • Troen på én Gud (Monoteisme)
    • Pakten med Abraham (Brit milah)
    • Menneskelig moral og etikk (Mitzvot)
    • Loven (Torah)
    • Historie og fellesskap (Am Yisrael)
    • Hellige steder (f.eks. Jerusalem)

Begrepet "livsnavigasjonsverktøy" refererer til metoder, strategier eller verktøy som hjelper enkeltpersoner med å veilede eller navigere gjennom ulike aspekter av livet. Dette kan omfatte en rekke forskjellige elementer, som:

  1. Målorientering: Verktøy som hjelper individer med å sette, forfølge, og oppnå personlige og profesjonelle mål.

  2. Selvrefleksjon og Selvinnsikt: Metoder for å bedre forstå seg selv, inkludert ens styrker, svakheter, verdier og ambisjoner.

  3. Tidsstyring: Teknikker og verktøy for effektiv håndtering av tid, slik at man kan balansere arbeid, fritid og andre livsaspekter.

  4. Emosjonell og Mental Velvære: Strategier for å fremme mental helse, inkludert stresshåndtering, meditasjon, og mindfulness.

  5. Interpersonlige Ferdigheter: Verktøy for å utvikle og vedlikeholde sunne og støttende relasjoner.

  6. Karriereplanlegging: Rådgivning og ressurser for karriereutvikling og jobbskifte.

  7. Finansiell Planlegging: Verktøy og råd for økonomisk styring og planlegging.

  8. Fysisk Helse: Råd og planer for å opprettholde eller forbedre fysisk helse, inkludert trening og ernæring.

Livsnavigasjonsverktøy kan variere fra enkle selvstyrende øvelser til mer komplekse systemer eller programmer ledet av fagfolk. Hovedmålet er å støtte individer i å lede et mer oppfylt og balansert liv.

Livsfokus er den delen av livet vi velger å rette vår oppmerksomhet mot, fokusere på og bruke vår energi til.

Det finnes flere dimensjoner av livsfokus.

Tid

Vi kan fokusere på enten fortiden, nå-tiden eller fremtiden.

Forbedring

Vi kan fokusere det som kan gjøres bedre eller være takknemlig for det som allerede er bra.

Friksjon

Vi kan fokusere på hva som er vanskelig, eller hva vi kan få til (også kjent som victim/warrior mindset).

Livsprofiler er forskjellige tilnærminger folk har til livet. En livsprofil består av kombinasjoner av forskjellig livsfokus. Her er noen eksempler på livsprofiler:

  • Livsnyter (fokusert på nå-tiden og takknemlighet)
  • Livsforbedrer (fokusert på fremtiden og forbedring
  • Livsklager (fokusert på forbedring og vansker)

Noen lever livet sitt for og på andres premisser (foreldre, partner, barn, etc). Andre tar eierskap til og velger å leve sitt eget liv.

Livsambisjon er hvor mye jeg forventer meg ut av livet mitt, deriblandt hvor høyt nivå av livskvalitet og suksess jeg sikter mot.

Folk med lavere livsambisjon sier ting som "ingen har et perfekt liv" for å forsvare/forklare eget livsambisjonsnivå.

Formålet ditt er hvorfor du står opp hver morgen for å gjøre det du gjør. Det er din motivasjon for hver oppgave. Formålet ditt forteller deg hva som får deg til å føle deg tilfredsstilt. Det har ikke en frist eller et sluttpunkt, men når du har formålet ditt tydelig for deg vil du leve mer bevisst og elske deg selv mer.

Formålet er imidlertid en av de vanskeligste tingene å vite om seg selv. Det tok meg lang tid å avdekke formålet mitt, og jeg avklarer det fremdeles mens jeg går fremover. Det jeg foreslår er å begynne å tenke og skrive ned formålet ditt selv om det ikke er krystallklart ennå. Det ville bli tydeligere underveis.

For å starte, kan du spørre deg selv HVORFOR:

  • Hvorfor gjør du denne jobben og ikke den andre jobben?
  • Hvorfor føler du deg motivert til å gjøre dette og ikke det?
  • Hvorfor starter du dette nye prosjektet?
  • Hvorfor liker du denne ideen og ikke den ideen?
  • Hvorfor er dette viktig for deg?

Du får mange ledetråder når du spør deg selv hvorfor.

Utdrag fra artikkelen How Will You Measure Your Life? av Clayton M. Christensen:

It’s quite startling that a significant fraction of the 900 students that HBS draws each year from the world’s best have given little thought to the purpose of their lives. I tell the students that HBS might be one of their last chances to reflect deeply on that question. If they think that they’ll have more time and energy to reflect later, they’re nuts, because life only gets more demanding: You take on a mortgage; you’re working 70 hours a week; you have a spouse and children.

For me, having a clear purpose in my life has been essential. But it was something I had to think long and hard about before I understood it. When I was a Rhodes scholar, I was in a very demanding academic program, trying to cram an extra year’s worth of work into my time at Oxford. I decided to spend an hour every night reading, thinking, and praying about why God put me on this earth. That was a very challenging commitment to keep, because every hour I spent doing that, I wasn’t studying applied econometrics. I was conflicted about whether I could really afford to take that time away from my studies, but I stuck with it—and ultimately figured out the purpose of my life.

Had I instead spent that hour each day learning the latest techniques for mastering the problems of autocorrelation in regression analysis, I would have badly misspent my life. I apply the tools of econometrics a few times a year, but I apply my knowledge of the purpose of my life every day. It’s the single most useful thing I’ve ever learned. I promise my students that if they take the time to figure out their life purpose, they’ll look back on it as the most important thing they discovered at HBS. If they don’t figure it out, they will just sail off without a rudder and get buffeted in the very rough seas of life. Clarity about their purpose will trump knowledge of activity-based costing, balanced scorecards, core competence, disruptive innovation, the four Ps, and the five forces.

En livsstrategi er en overordnet plan eller tilnærming som en person velger for å styre sitt liv og oppnå ønskede resultater og tilfredsstillelse. Det er en bevisst innsats for å identifisere og forfølge mål, verdier og prioriteringer som er viktige for enkeltpersonen.

En livsstrategi kan omfatte ulike aspekter av livet, inkludert karriere, utdanning, relasjoner, helse, personlig utvikling og fritid. Den kan innebære langsiktige målsettinger og kortsiktige handlinger som skal oppnås for å nå disse målene.

Her er noen eksempler på forskjellige typer livsstrategier:

  • Tilfeldig: Ingen tydelige prinsipper eller organisering av eget liv.
  • Reaktiv: Løser livsproblemer om og når de oppstår.
  • Proaktiv: Forsøker å identifisere hva et godt liv ser ut som for en selv og samkjøre seg med de indikatorene.
  • Selvtilfreds: Ukritisk tilfredshet med en selv og egne prestasjoner.
  • Offer: Mistet tro og håp på å kunne påvirke en selv og eget liv.
  • C’est la vie: Resignert i møte med vanskeligheter og ubehagelige livssituasjoner

"We have two lives, and the second begins when we realize we only have one." - Confusious

Livsoppvåkning beskriver en oppvåkning til en dypere forståelse av ens eget liv og ens ansvar for å leve det på en meningsfull måte. Det handler om å erkjenne at livet er begrenset og verdifullt, og at man har muligheten til å ta aktive valg og skape et liv som er tilfredsstillende og meningsfylt.

Å oppleve en livsoppvåkning kan innebære en plutselig innsikt eller en gradvis erkjennelse av ens egen eksistens, og kan ofte føre til en endring i perspektiv, verdier og prioriteringer. Det handler om å våkne opp fra en tilstand av passivitet eller rutinepreget eksistens og begynne å ta ansvar for ens egne valg, handlinger og retning i livet.

Livsoppvåkning handler om å være tilstede i øyeblikket, være bevisst på ens egne drømmer, ønsker og mål, og ta initiativ til å forfølge dem. Det innebærer også å ta ansvar for ens egen lykke og velvære, samt å være åpen for nye opplevelser og muligheter.

Den metaforiske livsoppvåkningen kan være en kraftig transformasjonsprosess som fører til personlig vekst, selvrealisering og en dypere forbindelse med ens indre selv. Det kan også inspirere til å handle med empati og omsorg for andre mennesker og for verden rundt oss.

Det er viktig å merke seg at mens livsoppvåkning kan være en betydningsfull erkjennelse, er det en kontinuerlig prosess som krever vedvarende innsats og selvrefleksjon. Det er opp til hver enkelt person å utforske sin egen reise og oppdage hva som gir livet deres dybde og mening.

Her er et eksempel på hva livsoppvåkning ser ut som:

Livsobservasjon er å observere hvordan en selv eller andre lever med det formål å identifisere sunne og usunne tankemønstre, adferdsmønstre og prioriteringer relevante å kopiere eller luke ut.

Livsdiagnostisering er en betegnelse på prosessen med å identifisere, bryte ned, formidle, evaluere og behandle det som hindrer noen i å leve et bedre liv.

Se rollen livinspektør.

I forretningsverden er product-market fit et begrep som beskriver arbeidet med å finne en god match mellom et produkt og et marked.

Begrepet life-person fit spiller videre på dette konseptet, ved å peke på viktigheten av å matche rett liv med rett person.

Det finnes ikke ett, universalt godt liv for alle mennesker. Hva vi opplever som et godt liv avhenger av hva som er viktig for oss, hvem vi er, hva vi håper å bli og hva vi ønsker å tilføre omgivelsene våre.

Livsutnyttelse beskriver ens evne til å utnytte mulighetene livet har å by på.

Selvrealisering er en komponent i livsutnyttelse.

Livsutviklingsdimensjoner er de forskjellige dimensjonene av livet vi kan fokusere på for å forbedre vår egen livskvalitet.

Når vi blir født så får vi alle utlevert en kropp, en hjerne, et miljø og en person. Alle disse kan vi utvikle for å skape et best mulig liv for oss selv. Kunsten er å ikke bli for tungt fokusert innenfor én dimensjon.

Her er hvordan du kan gjenkjenne forskjellig livsutviklingsfokus hos forskjellige profiler:

Kroppsfokusert

Er opptatt av fysisk aktivitet, kosthold og restitusjon. Bruker digitale enheter for å overvåke signalene i kroppen. Trener regelmessig styrke, kondisjon og/eller fleksibilitet.

Hjernefokusert

Er opptatt av læring og tenkning. Samler kunnskap og reflekterer. Utvikler  kognitive prosesser og mentale modeller for å navigere i livet.

Miljøfokusert

Er opptatt av hva som omgir dem. Selekterer aktivt en jobb de trives med, venner som vil dem vel og et bosted som gir de nærhet til og avstand fra de rette tingene.

Personfokusert

Er opptatt av indre liv og relasjonen til seg selv. Jobber med å utvikle en god forståelse for, behandling av og kjærlighet til egen person.

Livsopplevelsesbryterne er de metaforiske bryterne vi kan sku på for å forbedre vår opplevelse av vårt eget liv.

Det finnes 3 hovedbrytere vi kan skru på:

💪🏼 Kropp (eks endre ernæring, fysisk aktivitet og pusting)
🧠 Hode (eks endre selvinnsikt, perspektiv og kunnskaå)
🌎 Omgivelser (eks endre jobb, relasjoner og bosted)


Roles

Livsmestring Ta vare på seg selv Selvutvikling