Forstå hva som skiller et individ fra andre på måter som fordrer forklaring, hensyntagelse, utvikling eller identifisering av likesinnede.
"Knowing yourself is the beginning of all wisdom". - Aristotle
Flere ressurser som denne?
Sjekk ut disse utviklingsprogrammene: Selvutvikling , Individfungering
Ferdigheter som inngår i dette ferdighetssettet:
Hvem jeg er.
Alle trenger vi noe å identifisere, knytte og forme identiteten vår rundt.
Vi kan tenke på disse elementene som identitetsknagger som vi kan henge identiteten vår på.
Hva slags personlighetstype og hvilke personlighetstrekk som kjennetegner meg.
Hva jeg verdsetter å sanse/oppleve. Se helsesjekken for sanselighet.
Les mer om Attachment theory.
Hvordan jeg opptrer eller oppfører meg, spesielt i forhold til holdning, adferd og kroppsspråk. Oppførsel kan også omfatte det generelle inntrykket en person gir, f.eks. rolig, vennlig, varm, autoritær, nonchalant, etc.
Hvor flink jeg er til å være emosjonelt, kognitivt og fysisk tilstede for meg selv og andre.
Hvor bevisst jeg er i livet, situasjoner, tanker og følelser.
Hvem eller hva lytter jeg til og innretter meg etter? Eksempelvis forskning, religion, sosiale miljøer, myndigheter, autoritetspersoner, etc.
Hvem ønsker jeg å bli? Hva slags person vil jeg ikke være?
Virtues jeg identifiserer meg med.
Hva gjør meg verdifull? Hva bringer jeg til bordet?
Hvilket kjønn (gender) jeg identifiserer meg som.
Hvem jeg blir tiltrukket av, forelsker meg i eller har sex med.
Hva jeg trenger for å fungere godt.
Personlige behov er ikke det vi liker. Det er det vi trenger.
Våre personlige behov er de tingene vi trenger å få dekket hyppig (antagelig daglig). Dersom vi ikke får dekket våre personlige behov blir vi utålmodige, frustrerte, i dårlig humør, deprimerte eller på andre måter vanskelige å leve med.
Måtene jeg foretrekker, verdsetter, trenger og tenderer til å gi støtte. Se støttebehov for forskjellige typer støtte.
Måtene jeg foretrekker, verdsetter, trenger og tenderer til å omgås andre mennesker. Hva jeg trenger for å ikke føle meg ensom.
Se undersøkelsen Hvor ensom er jeg? for en overordnet kartlegging av relasjonelle behov.
Hvordan jeg tilnærmer meg forskjellige aspekter av tilværelsen. Hva jeg bryr meg om, har et bevisst forhold til, fokuserer på, vektlegger og optimaliserer for.
Hvordan jeg tilnærmer meg usikkerhet, problemløsning, beslutningstagning, sensemaking og læring.
Hvordan jeg tilnærmer meg opplevelsen, muligheten og utfordringen som er livet. Hvordan jeg tar styring og avgjørelser knyttet til eget liv.
Hvordan jeg tilnærmer meg helse og velvære, inkludert fysisk aktivitet, kosthold og mental helse.
Hva jeg ønsker å få ut av mine relasjoner til andre.
Hvorfor og hvordan jeg ønsker å bo.
Hvordan jeg tenker om verdien, viktigheten og forvaltningen av tid.
Hvordan jeg tenker om det å bruke og utnytte tiden man disponerer fritt.
Hvordan jeg tenker på det å være en del av, forholde meg til og bidra til en familie.
Hvordan jeg tilnærmer meg rollen som omsorgsperson og veileder av voksende mennesker.
Hvordan jeg planlegger å opprettholde orden, organisasjon og disiplin i tilværelsen min.
Hvordan jeg tilnærmer meg verdiforvaltning, sparing, forbruk, gjeldshåndtering og langsiktige økonomiske mål.
Hvordan jeg tenker om det å opprettholde et lidenskaplig, meningsfullt, støttende og velfungerende parforhold.
Hva jeg ønsker å få ut av ferie og fritid.
Hvordan jeg tilnærmer meg utviklingen av meg selv og mitt utviklingspotensiale.
Hvordan jeg balanserer mellom det å leve i nuet, det planlegge for fremtiden og det å sette pris på fortiden.
Hvilken verdsettelse, vekt og prioritering jeg legger på læring.
Min tilnærming til aldring, helse og verdsettelse av livets ulike faser.
Hva jeg opplever riktig, viktig og retningsstyrende for min tid, innsats og adferd.
Verdiene dine er det du står for. De er det du tror på og de tingene som er viktige for deg. Å vite verdiene dine er en del av å elske deg selv fordi det hjelper deg å identifisere og få kontakt med mennesker som deler de samme verdiene som deg - det være seg venner, forretningspartnere eller din bedre halvdel.
En god måte å vite hva dine verdier er, er å spørre: “Hva vil du ikke gjøre? Hva er dine standarder? " Som for meg, tror jeg på kjærlighet, vennlighet og oppmuntring. Som veileder elsker jeg å oppmuntre studentene mine. Jeg tror ikke at utskjelling hjelper elevene mine å bli bedre. Andre veiledere vil tro at jeg er for myk og at det er nødvendig å skjelle ut. Men det er greit. Alle har forskjellige verdier. Du må finne ut hva som er dine.
Dyder (på engelsk "virtues") refererer til positive karaktertrekk som en person utvikler og praktiserer for å leve et moralsk og etisk godt liv. Dyder er ofte betraktet som grunnleggende egenskaper som hjelper en person å handle på en moralsk riktig måte og oppnå personlig vekst og velvære.
I konteksten av et individ kan dyder omfatte et bredt spekter av egenskaper, avhengig av kulturelle og filosofiske perspektiver. Noen eksempler på dyder inkluderer:
Dyder kan betraktes som et sett av ideelle egenskaper som en person kan arbeide med å utvikle og forbedre gjennom selvrefleksjon, moral og etisk tenkning, samt gjennom praksis og handlinger i hverdagen. Disse egenskapene kan bidra til å danne en solid karakter og fremme et meningsfullt og dydig liv.
Prinsipper er fundamentale retningslinjer eller verdier som en person bruker for å veilede sine handlinger, beslutninger og adferd. Prinsipper representerer en persons overbevisninger om hva som er riktig, rettferdig og moralsk akseptabelt.
Prinsipper kan være avledet fra en rekke kilder, inkludert personlig erfaring, kulturelle normer, religiøse eller filosofiske overbevisninger og etiske teorier. De fungerer som veiledende retningslinjer som hjelper en person med å navigere i ulike situasjoner og ta valg som er i tråd med deres verdier og overbevisninger.
Noen eksempler på prinsipper inkluderer:
Prinsipper gir en stabil moralsk og etisk kompass som hjelper en person med å ta informerte valg og handle i tråd med deres kjerneverdier. De hjelper også med å forme en persons identitet og karakter, og kan ha en betydelig innvirkning på deres mellommenneskelige relasjoner og deres plass i samfunnet.
Hva jeg bryr meg om at fungerer godt ved meg selv og mine omgivelser.
Hvordan jeg tenker på og forholder meg livet. Hvilket perspektiv jeg har på livet, min eksistens og dets betydning og mitt ansvar som livsinnehaver.
Hva jeg ønsker å få ut av livet. Hvordan jeg forstår, tenker på og evaluerer min egen suksess.
Et mantra er en lyd, et ord, en frase eller en setning som gjentas gjentatte ganger, ofte som en del av meditasjon, bønn eller selvutviklingspraksis. Mantraer brukes i ulike kulturer og religiøse tradisjoner, inkludert hinduisme, buddhisme, jainisme og noen former for new age-praksis.
Formålet med å gjenta et mantra kan variere avhengig av kontekst og tradisjon, men det er noen vanlige mål:
Meditasjon: I meditasjonspraksis brukes mantraer ofte for å hjelpe med å fokusere sinnet og oppnå en tilstand av dyp konsentrasjon og oppmerksomhet. Gjentagelsen av mantraet kan hjelpe med å dempe distraherende tanker og bringe sinnet til en rolig tilstand.
Åndelig vekst: I religiøse og åndelige tradisjoner brukes mantraer som en måte å forbinde seg med det guddommelige eller det åndelige. Gjentagelsen av et spesielt mantra kan hjelpe en person med å utvikle en dypere forbindelse med det de tror på.
Selvoppdagelse og transformasjon: Noen ganger brukes mantraer som en metode for personlig utvikling og positiv endring. Gjentakelsen av positive setninger eller affirmasjoner kan hjelpe en person med å forsterke ønsket adferd eller tankegang.
Helbredelse og velvære: Noen tror at repeterende mantraer kan ha en helbredende effekt på kropp og sinn. Dette kan være knyttet til ideen om at visse lyder eller ord har en resonans som påvirker energiflyten i kroppen.
Det er viktig å merke seg at effekten av mantraer kan variere fra person til person, og at den åndelige, mentale eller emosjonelle virkningen avhenger av individets tro, intensjon og konsistens i praksisen. Mantraer kan være på sanskrit, tibetansk, engelsk eller andre språk, avhengig av hvilken tradisjon de kommer fra.
Hva jeg ønsker å få til og utvikle meg innen. Noen eksempler på ambisjonsdimensjoner er:
Hvor opptatt jeg er av å delta i frivillig arbeid eller andre samfunnsnyttige prosjekter.
Hvor engasjert jeg er i miljøvern, bærekraft og beskyttelse av naturen.
Hvordan jeg oppfatter, tenker, tror og mener om verden.
Ontologi handler om virkeligheten og eksistens.
Hva mener jeg det vil si å eksistere? Hvordan oppfatter jeg virkeligheten som konsept?
Dette inkluderer tro på den fysiske verden, metafysiske ideer og konsepter om eksistens og ikke-eksistens.
Epistemologi handler om kunnskap og forståelse.
Hvordan tilegner jeg meg kunnskap? Hva anser jeg som gyldige eller pålitelige informasjonskilder?
Dette inkluderer tro på sannhet, gyldigheten av sensorisk informasjon og rollene til fornuft og følelser i forståelsen.
Aksiologi innebærer verdier og etikk.
Hva verdsetter jeg? Hva er er mine moralske og etiske prinsipper?
Dette omfatter tro på rett og galt, naturen av godt og ondt, og hva som utgjør et meningsfylt eller verdifullt liv.
Kosmologi relaterer seg til forståelsen av universet og dets virkemåte.
Hvordan oppfatter jeg universet og min plass i det?
Dette inkluderer tro på universets opprinnelse, liv, og menneskehetens rolle i kosmos.
Teleologi angår formål og mål.
Hva ser jeg som det ultimate formålet eller målet med livet, eksistensen eller universet?
Dette kan inkludere religiøse eller åndelige tro på skjebne, lagnad, og grunnen bak hendelser og eksistenser.
Antropologi vedrører syn på menneskeheten.
Hva er tror jeg om menneskets natur og den menneskelige tilstand?
Dette inkluderer perspektiver på hva det betyr å være menneske, naturen av menneskelig frihet og ansvar, og menneskets potensial og begrensninger.
Dette dekker individets tilnærming til resonnement og beslutningstaking.
Hvordan behandler jeg informasjon og tar beslutninger?
Dette involverer deres bruk av logikk, resonnementstiler, og måten de løser problemer og forstår komplekse situasjoner på.
Dette innebærer tro på samfunn og styring.
Hva er mitt syn på sosiale strukturer, politiske systemer og individets rolle i samfunnet?
Dette inkluderer meninger om autoritet, frihet, rettferdighet og fellesskap.
Hvordan jeg forholder meg til meg selv.
Hvordan jeg forstår, føler om, oppfatter og relaterer meg til meg selv.
I hvilken grad jeg reflekterer over egne handlinger, tanker og følelser.
Oppfatningen av ting jeg tror på, verdier, personlighetstrekk og evner.
Opplevelsen av egen verdi basert på prestasjoner, relasjoner og personlige opplevelser.
Troen på evnen til å lykkes med spesifikke oppgaver og situasjoner basert på prestasjoner, relasjoner og personlige opplevelser.
Hva jeg forstår om meg selv og mine styrker, svakheter og vekstpotensiale.
Evnen til å kontrollere og forvalte egne tanker, følelser og adferd for å nå konkrete mål.
Forsøk på å presentere deg selv på en viss måte ovenfor andre, ofte basert på sosiale normer og forventninger.
Evnen til å knytte bånd til noe større enn deg selv, slik som et større miljø, et større formål eller en opplevelse av spiritualitet.
Evnen til å anerkjenne og forstå egne tanker, følelser og adferd, og hvordan de kan oppfattes og oppleves av andre.
Hvor god kontakt har jeg med mitt autentiske jeg, mine verdier, meninger og følelser.
Dyp og ubetinget verdsettelse av en selv.
Opplevelsen av å være verdifull i kraft av bare det å være et menneske.
Evnen til å akseptere deg selv og dine særheter, uten dømming eller kritikk.
Evnen til å hedre dine egne meninger og ønsker, og ikke gå på kompromiss med egen velvære for andres skyld.
Hvordan jeg behandler, tar vare på og oppfører meg ovenfor meg selv.
Hvordan jeg viser hensyn og forståelse for meg selv i møte med vanskeligheter, utfordringer og feil.
Hvordan jeg tar ansvar for, håndterer, veileder, tar beslutninger og støtter meg selv i min egen tilværelse.
Hvordan jeg regulerer egne følelser, impulser og reaksjoner.
I hvilken grad jeg identifiserer og jobber med å utbdre mine svakheter, blindsoner og utviklingspotensiale.
Hva som påvirker hvor bra jeg har det.
Hva som skiller meg fra andre.
Hva er jeg spesielt god til.
Hva er jeg spesielt dårlig til. Kunnskap om svakheter kan brukes til å:
Hva gjør det utfordrende eller irriterende å forholde seg til meg. Eksempelvis:
Hvilke trekk ved min karakter skiller meg fra andre.
Hva som former og farger adferden min.
Hva driver meg til handling/holder meg gående? Eksempelvis:
TIng som begrenser meg, holder meg tilbake, gjør meg i dårlig humør eller sender meg løpende i motsatt retning.
Hva som er min default modus. Eksempelvis:
Hva gjør jeg på autopilot, herunder:
Hva ser jeg ikke eller glemmer ofte å tenke på eller hensynta.
Hvordan reagerer jeg i stressede situasjoner. Eksempelvis
Hvor åpen jeg er i relasjon til meg selv, omgivelser og opplevelser.
Hvor åpen jeg er for å lære av andre og utveksle kunnskap.
Hvor åpen jeg er for å uttrykke og dele følelser.
Hvor åpen jeg er for å dele av mine sårbarheter, frykt og bekymringer.
Hvor åpen, forståelsesfull og aksepterende jeg er for ulikheter i kultur, bakgrunn, meninger og opplevelser.
Hvor åpen og nysgjerrig holdning jeg har til å utforske nye ideer, kulturer og perspektiver.
Hvor åpen og nysgjerrig jeg er på å prøve nye aktiviteter, reise til nye steder og utforske ukjent terreng.
Hvor tolerant jeg er ovenfor meg selv, omgivelser og opplevelser.
Hvor fleksibel og tilpasningsdyktig jeg er i ulike situasjoner.
Hvor god jeg er til å finne felles løsninger og inngå kompromisser ved uenigheter.
Hvordan jeg tilnærmer meg det å tilgi, lære av feil og jobbe gjennom konflikter.
Hvor godt jeg evner å tilpasse meg og akseptere endringer.
Hvor villig jeg er til å vokse og tilpasse meg endringer.
Hvor sensitiv jeg er for kulturelle forskjeller og i hvilken grad jeg ønsker å forstå og lære av folk med ulike bakgrunner.
I hvilken grad jeg respekterer folks personlige grenser og behov for rom.
Hvordan kroppen min fungerer.
Hva kroppen min har godt av. Hva den responderer bedre og dårligere på. Hva jeg blir syk av og hvordan jeg opprettholder sunnhet, helse og fungering.
Sensorisk terskel og toleransenivå er begreper som brukes innenfor psykologi og nevrovitenskap for å beskrive hvordan mennesker oppfatter og reagerer på ulike sensoriske stimuli, som lyd, lys, smerte og andre sanseinntrykk. Her er forklaringene på begge begrepene:
Sensorisk terskel:
Sensorisk terskel refererer til den laveste intensiteten eller styrken av en sensorisk stimulus som er nødvendig for at en person skal kunne oppfatte den. Det er det punktet hvor en sensorisk stimulus akkurat blir merkbar for individet. For eksempel, når vi snakker om hørsel, er den auditive terskelen den laveste lydintensiteten som en person kan høre. Når vi snakker om smerte, er den sensoriske terskelen den laveste intensiteten av en smerteutløser som er nødvendig for at personen skal oppleve smerte.
Toleransenivå:
Toleransenivå refererer til den maksimale mengden eller intensiteten av en sensorisk stimulus som en person kan tåle eller akseptere uten å oppleve ubehag, smerte eller en annen negativ reaksjon. Det er det punktet hvor en stimulus blir for sterk eller intens og overstiger individets evne til å håndtere den komfortabelt. For eksempel kan en person ha en lav toleranse for høye lyder og føle ubehag eller smerte når de blir utsatt for sterke lyder. På samme måte kan noen ha lav smertetoleranse og oppleve smerte raskt selv med lavt smertefremkallende stimuli.
Både sensorisk terskel og toleransenivå kan variere fra person til person, og de påvirkes av flere faktorer, inkludert genetikk, tidligere erfaringer, kulturelle forskjeller og individuelle preferanser. For å forstå hvordan disse begrepene påvirker en persons opplevelse av verden, brukes de ofte i forskning og kliniske settinger innenfor ulike fagområder som psykologi, nevrovitenskap, medisin og ergonomi.
Hvor sterke immunsystem har jeg? Hvor lett og ofte blir jeg syk?
Hva er det jeg ikke tåler eller responderer dårlig på?
Hvordan hjernen min fungerer.
Hvordan jeg tenker på, analyserer situasjoner og løser problemer.
Hva jeg mener er riktig og viktig.
Hvordan jeg forholder meg til mennesker, omgivelser og situasjoner.
Hvor godt rigget jeg er for å bruke hodet på egne og andres vegne.
Hvilke ting jeg tenderer til å huske hvor godt.
Hvor god kapasitet jeg har til å tenke på egne og andres utfordringer.
Hvor lenge jeg kan enkte dypt, komplekst og abstrakt.
Hvor godt jeg kan bidra til kognitive prosesser basert på min evne til å takle stress, motgang og utfordringer på en adaptiv og positiv måte.
Hvor innstilt jeg er på å tilgjengeliggjøre tid og mental kapasitet til å støtte andre gjennom gode og dårlige tider.
Hvilke kognitive prosesser jeg knytter mer og mindre mestring til.
Hvordan jeg har en tendens til å tenke.
Hvordan jeg tenker på og tilnærmer meg forskjellige typer situasjoner. Eksempelvis:
I hvilken grad jeg har en tendens til å tenke kritisk for å evaluere informasjon, argumenter og ideer.
I hvilken grad jeg har en tendens til å tenke basere beslutninger og synspunkter på fakta, bevis og empiriske data.
Et tankemønster er en gjentakende måte å tenke på som preger en persons tankeprosess og mentale tilnærming til ulike situasjoner, problemer eller opplevelser.
Tankemønstre kan omfatte våre automatiske tanker, overbevisninger, tolkninger, antagelser og generelle tenkemåter.
Tankemønstre er ofte dannet av tidligere erfaringer, oppdragelse, kulturelle påvirkninger og personlighetstrekk. De kan være både positive og negative, og de påvirker vår følelsesmessige tilstand og atferd.
Tankemønstrene kan være dypt forankret i vår bevissthet og kan være vanskelige å endre uten bevisst innsats. Noen vanlige eksempler på tankemønstre inkluderer å
Det er viktig å være oppmerksom på sine egne tankemønstre, da de kan ha stor innvirkning på ens livskvalitet, mellommenneskelige forhold og evnen til å takle stress og utfordringer.
Ved å bli bevisst på negative eller uhensiktsmessige tankemønstre, kan man jobbe med å endre dem til mer konstruktive og positive tenkemåter. Dette kan gjøres gjennom teknikker som kognitiv omstrukturering, mindfulness, terapi og selvrefleksjon
Hva som hindrer meg fra å utvikle meg og nå mitt fulle potensiale.
Hva jeg liker.
Hva jeg interesserer meg for.
Hvor godt jeg liker å delta på sosiale aktiviteter, arrangementer og sammenkomster.
Hva jeg liker å bruke tiden min på.
Hvor godt jeg liker å reise.
Hva jeg ønsker meg fra relasjonene mine.
Hva jeg liker å omgi meg med.
Hva slags musikk jeg liker og som vekker følelser i meg.
Hva jeg synes er morsomt.
Hva slags underholdning jeg setter pris på og har utbytte av.
Følelser jeg liker å kjenne på.
Hvilke kjønn/kjønnsidentiteter jeg tiltrekkes av, hvilke fantasier og fetisjer jeg har, hva som er mine erogene soner, hva slags maktforhold jeg liker, hva som er mine seksuelle grenser, etc.
Hva slags stil og estetisk uttrykk jeg liker.
Hva slags type klær og klesstil jeg liker.
Hva jeg opplever vakkert.
Hva slags opplevelser jeg setter pris på og får noe.
Hva jeg synes er kjedelig.
Hva jeg responderer dårlig på/reagerer negativt på/trigges av/frastøter meg.
Hva jeg setter pris på i andre mennesker.
Mennesker jeg ser opp til innen det