https://www.americanscientist.org/article/knowing-when-to-stop
In mathematics, the theory of optimal stopping or early stopping is concerned with the problem of choosing a time to take a particular action, in order to maximise an expected reward or minimise an expected cost. ... A key example of an optimal stopping problem is the secretary problem.
Fra 5:32 - 6:27
Overforbedring er når noe forbedres forbi det punktet hvor innsatsen lagt ned i forbedringen skaper en tilsvarende, verdifull effekt oppimot itensjonen.
Et eksempel på overforbedring kan være hvis man blir bedt om å rydde rommet, og man ender opp med å rydde i og reorganisere innholdet i alle kommodeskuffene. Intensjonen med å rydde rommet er å unngå at det ser rotete ut. Selv om ryddig i skuffene også teoretisk er å rydde på rommet, så er det en overforbedring fordi det i liten grad bidrar til opplevelsen av et ryddig rom.
Å etterlate seg løse tråder betyr å ikke gjøre noe så ferdig/komplett som man mener eller innser at det kunne vært.
Et stolthetsobjekt er noe man har lagt sjela si i, og som man knytter stolthet (og muligens også identitet) til.
Eksempler på stolthetsobjekter er:
- En bok man har skrevet
- Et svennestykke man har laget
- En platting man har bygget
- osv
Det er naturlig å legge ekstra innsats i utformingen av stolthetsobjekter fordi man vet at objektene vil bli nøye studert og representere ens egen person i lang tid fremover. Således er det vanlig å bryte med pareto-prinsippet (80/20-regelen) og bevege seg over i diminishing returns.
Det er nyttig å være bevisst på hvilke av objektene man lager som er stolthetsobjekter, og hvorfor de er det. Og at det ikke gir mening å forvente den samme standarden av noe dersom det ikke er et stolthetsobjekt.
Dersom man, potensielt ubevisst, gjør alt til stolthetsobjekter vil man ha vansker med å identifisere hva som er "godt nok", og som et resultat bli mindre produktiv totalt sett.
Å tenke på det man lager som versjoner av noe (BETA-versjon, versjon 1.0, versjon 1.2, versjon 2.0, osv) kan gjøre det enklere å sette strek ved å ta stilling til hva som er godt nok for denne versjonen, og hva som kan vente til neste versjon.
Dette hjelper også å se på foredling av noe som en gradvis og iterativ prosess som man aldri blir ferdig med.
"I just wanted it to be perfect" er ikke en nyttig måte å tenke på. Den peker i retningen av at faktorer som påvirker graden av perfeksjon er innenfor din kontroll. Det er svært sjelden tilfelle.
