Et hinder er noe som gjør det vanskelig for en person å nå et mål/endre en adferd/bevege seg i ønsket retning.
Det finnes tre forskjellige typer hindre:
- Praktiske: Eks. mangel på tid, avklaring, verktøy, etc
- Emosjonelle: Eks, frykt, angst, bekymring, etc
- Intellektuelle: Eks. uenighet, moralske kvaler, usikkerhet, manglende incentiver, manglende kunnskap, etc
Den beste måten å identifisere hva som hindrer folk er å spørre de.
Bruk spørsmål som
- "Hva er det som hindrer deg i å skape framdrift?" eller
- "Hva måtte vært annerledes for at du kunne du beveget deg enda raskere?"
Anta at en person opplever flere hindre, og bruk gjerne kategoriene praktisk, emosjonell og intellektuell for å kartlegge hvilke hindre en person opplever innenfor hver kategori.
Vær oppmerksom på at folk, som en forsvarsmekanisme, har en tendens til å lede an med utenforliggende hindre (hindre de mener er utenfor deres kontroll). Dersom du kun blir presentert med utenforliggende (praktiske) hindre, forsøk å grave dypere for å kartlegge eventuelle innenforliggende hindre.
Når du forstår folks hindre, spør deg selv "Hva kan jeg gjøre for å hjelpe?".
Selv om du skulle være av den oppfatning at personen ville lykkes bedre dersom de bare forsøkte litt hardere, gjør allikevel et poeng ut av hjelpe med de hindrene du har innvirkningskraft på.
Dette bidrar til å redusere den totale friksjonen som hindrene skaper, og eksponerer bedre at de øvrige hindrene må tas tak i av personen som opplever de.
Ikke alle hindre er like legitime.
Se for deg at hindre befinner seg på et legitimitetsspekter fra forklaringer til unnskyldninger, hvor forklaringer er helt legitime begrunnelser for hva som hindrer en, og unnskyldninger er bortforklaringer av hvorfor noe ikke har blitt gjort.
Dersom du mistenker at et hinder er mindre legitimt, utfordre den som opplever hinderet ved å spørre "Tenker du at dette er en forklaring eller en unnskyldning?".
Dette tvinger den som opplever hindret å selv ta stilling til legitimiteten i hindret, men kan også bidra til å skape en bedre forståelse av hvorfor noe du synes høres ut som en unnskyldning faktisk er en forklaring.
Eksempler på ting man kan optimalisere for (ønske å oppnå mest mulig av):
- Komfort
- Mestring
- Lykke
- Frihet
- Selvrealisering
- Verdiskapning
- Mening
- Potensialutnyttelse
- Opplevelser
- Energi
Eksempler på ting som gjør folk mentalt slitne (skaper kognitiv eller emosjonell friksjon):
- Mye informasjon som er ny eller vanskelig lar seg kombinere med eksisterende mentale modeller
- Informasjon som krever at jeg tenker (løser problemer)
- Informasjon som får meg til å føle på vanskelige følelser som frykt, utilstrekkelighet, dårlig samvittighet, etc
- Informasjon som utfordrer min vante måte å gjøre noe på
- Informasjon som får meg til å innse at jeg trenger å lære meg noe nytt/bli bedre på noe/forstå noe bedre
I noen tilfeller kan også det å ikke ha tid være en kamuflasje for at man ikke vet hvordan man skal gjøre noe (dvs at det ikke er tilstrekkelig enkelt å gjøre det).
Mange synes svakhetene deres er pinlig, eller frykter at de vil frarøve dem muligheter. For å gjøre svakhetene mindre tydelige eller betydningsfulle er det vanlig at folk ikke er åpne om, eller aktivt kamuflerer og kompenserer for svakhetene sine.
Dette kan bidra til å gjøre det vanskeligere/mer tidkrevende å innse hvor folk er svake, og dermed kunne identifisere rotårsaken til et hinder.
===
Instinctively, we’re each inclined to hide, rationalize, minimize, cover up, and deny our weaknesses and mistakes because they make us feel vulnerable, at risk, and unworthy.