Back to the library
0 bookmarks
0 assessments
Skillset
Add bookmark
Bookmark collections
Add to a new collection
Assess myself
Assess other people
Add a person

Føre en samtale

Relasjonsutvikling Dialog Sosialt

Ha gode samtaler med andre. Redusere stress, frustrasjon og angst knyttet til å skulle føre en samtale. Få det man ønsker seg ut av samtalen. Knytte tettere bånd og skape bedre samtalemessig balanse mellom partene.

Test yourself Copy to your organization
Skills 36

More resources like this?

Check out these development programs: Relasjonsutvikling

Skills contained in this skillset:

Expand all

Jeg vet hva som menes med en samtale

En samtale er en form for kommunikasjon der to eller flere personer utveksler informasjon, ideer eller meninger mellom seg. Det er en gjensidig utveksling der deltakerne tar tur til å lytte og snakke. Samtaler kan foregå ansikt til ansikt, via telefonsamtaler eller gjennom digitale plattformer som chat eller videokonferanser.

Formålet med en samtale kan variere. Det kan være å utveksle informasjon, løse problemer, dele erfaringer, uttrykke følelser eller bare ha en uformell samtale for å opprettholde sosial kontakt. Samtaler kan være strukturerte, som i formelle møter eller intervjuer, eller mer uformelle og spontane.

En vellykket samtale innebærer vanligvis evnen til å lytte aktivt, uttrykke seg klart og tydelig, vise respekt for andres meninger og være åpen for nye perspektiver. Gjennom samtaler kan mennesker oppnå bedre forståelse, bygge relasjoner og løse problemer i fellesskap.

Jeg er kjent med forskjellige former for samtale 14

En formålsrettet samtale er en samtale ment å ivareta et eller flere spesifikke formål.

Et møte er typisk eksempel på en formålsrettet samtale.

Noen eksempler på formålet med en formålsrettet samtale kan være å:

  • Formidle/orientere
  • Avklare noe/ta en beslutning
  • Skape enighet/samkjøring

https://awais.io/what-is-structured-conversation/

https://www.linkedin.com/pulse/structured-conversations-solve-tricky-problems-alicia/

Strukturert samtale kan fungere som et bindeledd mellom småprat og dypere samtale ved å bidra til å avdekke temaer og områder som deltagerne er interesserte i og motivert til å dykke dypere ned i.

Eksempler på format for en strukturert samtale:

Eksempler på inspirasjon til en strukturert samtale:

Konstruktiv dialog

Mekling er en strukturert, interaktiv prosess der en upartisk tredjepart nøytralt bistår tvisteparter med å løse konflikter gjennom bruk av spesialiserte kommunikasjons- og forhandlingsteknikker. Alle deltakere i mekling oppfordres til å delta aktivt i prosessen.

Kjennetegn på en krangel:

  • Personlig angrep: Dette innebærer å angripe eller fornærme den andre personen i stedet for å diskutere saklig.
  • Generalisering: Dette innebærer å trekke urimelige eller unøyaktige slutninger basert på enkeltstående hendelser eller egenskaper.
  • Bagatellisering: Dette innebærer å nedtone betydningen av andres synspunkter eller erfaringer.
  • Overgeneralisering: Dette innebærer å generalisere enkelte eksempler til å gjelde generelt for hele gruppen eller situasjonen.
  • Bruk av usaklige argumenter: Dette innebærer å trekke inn irrelevante eller usaklige argumenter i diskusjonen for å forvirre eller avlede oppmerksomheten.
  • Benektelse av gyldig informasjon: Dette innebærer å nekte å akseptere eller anerkjenne fakta eller informasjon som motsier ens egne synspunkter.
  • Overdreven følelsesmessig reaksjon: Dette innebærer å reagere med aggresjon, sinne eller sterke følelser i stedet for å ha en rasjonell diskusjon.
  • Manglende lytting: Dette innebærer å ikke lytte til eller ta hensyn til den andre personens synspunkter eller argumenter, og i stedet kun fokusere på ens egne.
  • Bruk av usaklig språk: Dette innebærer å bruke upassende eller nedsettende språk i diskusjonen for å angripe eller ydmyke den andre personen.
  • Manglende respekt: Dette innebærer å vise manglende respekt for den andre personens meninger, verdier eller identitet.
  • Whataboutism: Dette er en taktikk der man prøver å avlede oppmerksomheten fra det opprinnelige spørsmålet eller problemet ved å peke på en annen situasjon eller handling. Det brukes ofte som et forsvar eller som en avledningsmanøver for å unngå å svare på kritikk eller anklager.
  • Strawman-ing: Dette er når man bevisst fordreier eller forenkler motpartens argument eller synspunkt for å gjøre det lettere å angripe eller avvise det. Det innebærer å skape en "stråmann" av motpartens posisjon som er enklere å håndtere eller diskreditere.
  • Uflatterende personkarakteristikker: Dette er når man bruker nedsettende eller krenkende beskrivelser av den andre personen i stedet for å fokusere på saklige argumenter. Det er et forsøk på å angripe personen og underminere deres troverdighet i stedet for å engasjere seg i en konstruktiv diskusjon.
Jeg kan starte/innlede en samtale

Hvordan vi starter en samtale er avhengig situasjonen og konteksten. En innledning kan fungere bra i én situasjon og overfor ett menneske, men kan være dårlig i en annen situasjon og/eller med en annen person.

For å starte på en god måte, er det best å ha tenkt gjennom hensikten med samtalen, motivasjonen din for å ha samtalen og rammen samtalen står i.

I dagligdagse samtaler med venner eller kolleger kan du gjerne begynne med et åpent og ufarlig spørsmål.

Mange er ukomfortable med å snakke om følelser eller dype temaer, fordi det er noe de har lite øving i eller knytter ubehag til. Da kan det være lurt å varme opp med litt småprat.