Et bedre liv. Redusert prestasjonsangst. Redusert behov for ekstern anerkjennelse.
Flere ressurser som denne?
Sjekk ut disse utviklingsprogrammene: Egenkjærlighet , Mental robusthet
Wisdom is a curious virtue. It provides us clarity usually when it’s too late. Our most significant insight happens when we face the end of our lives.
Bronnie Ware knows this better than anyone else. The Australian nurse has been observing and recording the top regrets people have. After 12 years, she discovered a common theme.
“I wish I’d had the courage to live a life true to myself, not the life others expected of me.”
Selvfølelse eller selvaktelse, selvbevissthet, er å akseptere seg selv som den en er, og være bevisst sin egen verdi.[1] Begrepet selvfølelse brukes i psykoterapi, men også i dagligtale. Lav selvfølelse gjenkjennes med usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse.
En kan ha selvtillit som fotballspiller, men ha lav selvfølelse. Hvis en har en sunn selvfølelse, er selvtillit sjelden noe problem. Det motsatte er ikke tilfelle. Selvfølelse handler om hvordan en takler motgang. Har en høy selvfølelse og feiler så kan vedkommende komme til å si: «Dette er ikke helt meg», eller «Jeg er ikke nok tålmodig for dette». Det motsatte er når en med lav selvfølelse feiler. Da er uttalelser mer som disse: «Jeg får aldri noe til. Jeg vet at jeg er dum». Det er svært stor forskjell på å vite at en ikke er flink til noe og på å føle seg mislykket og dum.
Kilde: Wikipedia
"People's opinions of you are none of your business".
They have the right to their opinions and you have the right to ignore it too.
Som barn lærer man tidlig forskjellen på snill og slem.
Begrepene brukes ofte som en forenkling for å skille mellom det gode og det onde i eventyr ("helten er snill, skurken er slem") og for å formidle og støtte oppunder ønsket adferd ("nå var du snill som delte lekene dine med henne").
Etterhvert som man blir eldre er snill og slem en lite nyttig måte å forstå verden på. Vi innser etterhvert som vi blir eldre at det ikke finnes slemme eller snille mennesker, men heller at forskjellige mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om om en konkret handling er "snill" (god/ønsket) eller "slem" (ond/uønsket).
Når en person uttaler seg om noe er snilt så resonnerer den personen utifra egne verdier, ønsker og meninger om hvem det er viktig/riktig å hensynta. Derfor vil den samme handlingen kunne oppfattes som både snill og slem avhengig av hvem man spør.
Et banalt eksempel er en forelder som sier nei til et barn som ber om godteri på en hverdag. Barnet kan fort reagere med frustrasjon og si "du er slem" i et forsøk på å "straffe" og endre adferden til forelderen, mens fra en annen voksen vil handlingen oppleves som "snill", i form av at den ivaretar barnets langsiktige helse og bygger opp evnen til selvkontroll.
Sannheten er at det ikke finnes objektivt snille eller objektivt slemme handlinger. Handlinger som hensyntar en person eller en gruppe, vil mest sannsynlig neglisjere eller gå på bekostning av noen andre. Derfor gir det lite mening (og er heller ikke mulig) å optimalisere for å oppfattes som snill eller slem.
Det eneste nyttige andres mening om snillhet og slemhet kan brukes til er å tolke det som beundring eller frustrasjon fra avsenderen. Dette signalet kan man så vurdere om bekrefter eller går imot hva man ønsker å være for hvem.
Kjeft er høylytt og eller følelsesladet snakking til en eller flere personer.
Kjeft oppstår når noen, bevisst eller ubevisst, er frustrert, oppgitt eller misfornøyd med med en type adferd, og viser dette gjennom følelser som sinne/irritasjon/frustrasjon/oppgitthet/klandring.
Nei, kjeft er ikke farlig. Kjeft kan oppleves ubehagelig fordi man, som et resultat av kjeften, kan kjenne på følelser av skam eller utilstrekkelighet.
Dersom du er redd for kjeft fordi du frykter det representerer et tilløp til fysisk avstraffelse, så bør du snakke med noen om dette. Men kjeft i seg selv er ikke farlig.
Én måte å håndtere kjeft er å spørre den som kjefter "Hvilke forventninger til meg er det du opplever at jeg ikke møter?" Dette hjelper både deg og den som kjefter å forstå bakgrunnen for kjeftingen, og kan optimistisk bidra til å roe gemyttene fordi man flytter den som kjefter fra en emosjonell til en intellektuell tilstand.
Det er veldig fort å berre sjå sine eigne svakheiter. Det er viktig å sjå begge deler. Det er enklare å bidra til omgivnadane når eg veit kva eg er god på, og tør å seie det høgt.
- Birgit Skarstein
How people treat you is simply a direct reflection of how they feel about themselves.
Do not take it personally! Haters don’t really hate you. They hate themselves.