Selvutvikling handler om hvordan en person forbedrer og leder seg selv gjennom livet.
Selvutvikling innebærer å studere seg selv med det formål å forstå, hensynta og utvikle egenskaper, ferdigheter, adferd, vaner og tankesett, slik at du bedre kan mestre og tilføre mer verdi til forskjellige situasjoner og relasjoner.
Når vi bedriver selvutvikling så endrer vi på
- Hva vi er bevisst
- Hvordan vi tenker
- Hva vi forstår og
- Hva vi er er komfortable med
...slik at vi kan gjøre positive justeringer i egen adferd, prioriteringer og mestring.
Når man utvikler seg tetter man gapet mellom hva man forstår som en god måte å tenke, reagere og handle på og hvordan man faktisk tenker, reagerer og handler.
Noen forveksler selvutvikling med læring, men dette er to forskjellige ting.
Når man lærer samler man inn og lagrer ny informasjon. Når man utvikler seg endrer man mindset, adferd og prioriteringer.
En person som lærer blir mer kunnskapsrik. En person som utvikler seg blir mer velfungerende, velbalansert og innsiktsfull.
Du kan helt fint lære mye uten å bli nevneverdig bedre fungerende, og du kan bli en mye bedre fungerende person uten at du nødvendigvis har lært så mye nytt.
Læring kan noen ganger være foranledningen til utvikling, men vanligvis er det heller introspeksjon og refleksjon som må til.
Å lære er like lite å utvikle seg som det å kjøpe inn treningsutstyr er å trene.
Læring er resultatet av å ta til seg ny kunnskap.
Utvikling er resultatet av å reflektere over gapet mellom nåværende og ønsket tilstand.
Noen forveksler selvutvikling med selvpleie, men dette er to forskjellige ting.
Formålet med selvpleie er å ivareta egen kropp, energinivå og behov.
Formålet med selvutvikling er å ta ut eget potensiale og bli den beste versjonen av seg selv.
Du kan tenke på forskjellen mellom selvpleie og selvutvikling som forskjellen på å vaske og bygge ut huset. Når vi vasker huset gjør vi det bedre å bo der over tid, mens når vi bygger ut huset skaper vi nye muligheter som ikke eksisterte tidligere.
På samme måte vil selvpleie gjøre oss bedre i stand til å møte og mestre hverdagen, mens selvutvikling gjør oss mer velfungerende og i stand til å løse problemer vi før skygget unna.
- Cognitive (Head)
- Emotional (Heart)
- Behavioural (Gut)
- Social/relational
- Spiritual
Selvutvikling kan påvirke mange forskjellige aspekter av tilværelsen vår. Overordnet kan vi si at selvutvikling påvirker vår
- Selvinteraksjon (hvordan vi oppfatter og forholder oss til oss selv)
- Livsinteraksjon (hvordan vi oppfatter og forholder oss til livet)
- Relasjonsinteraksjon (hvordan vi oppfatter og forholder oss til andre)
Overordnet faller motivasjonen for å selvutvikle vanligvis inn i en av følgende kategorier.
- Utvikle selvkunnskap, slik at jeg bedre kan
- Hensynta meg selv
- Utvikle meg og for nå mitt fulle potensiale
- Forstå, forbedre og operasjonalisere økt livskvalitet, livsutnyttelse og livsmestring
- Bli en mer velfungerende og velbalansert person
Forskjellige mennesker drives til handling av forskjellige motivasjonsfaktorer. De primære drivkreftene for selvutvikling synes å være:
- Indre motivasjon
- Lyst: Jeg har lyst til å forbedre egen livskvalitet eller bedre utnytte eget potensiale.
- Behov: Jeg innser at jeg ikke vil kunne fungere eller beholde de rollene, relasjonene og livskvaliteten jeg ønsker meg dersom jeg ikke utvikler meg.
- Plikt: Jeg føler det som min plikt å utvikle meg ovenfor seg selv og de jeg har rundt meg.
- Ytre motivasjon
- Ekstern påvirkning: Andre mennesker (eks. en partner, forelder eller leder) har kommunisert en forventning/ønske om at jeg utvikler meg/fungerer bedre.
Sellvutvikling læres i liten (om i noen) grad på skolen. Dagens skole er først og fremst er en arena for læring, og i liten grad en arena for utvikling.
Dersom dine foreldre eller din vennegruppe ikke har drevet aktivt med selvutvikling, eller du selv aktivt har oppsøkt informasjon om det, har du antagelig lite kunnskap om og få rollemodeller innen selvutvikling.
Folks forståelse av velfungering er begrenset oppad til hva de selv har enten lært, opplevd eller tror er mulig.
Hvordan folk forstår mulighetsrommet for fungering påvirker deres opplevelse av hvor godt noe fungerer, deres sensitivitet for dysfunksjon og deres motivasjon for å drive utviklingsarbeid med det formål å forbedre fungeringen.
Dersom man mener man er på 90% av hva man tror er mulig, så gir det liten vits i å bruke energi på å klemme ut de siste 10%. Innser man imidlertid at det man trodde var 90% kun er 60%, så vil dette påvirke motivasjonen for å utvikle seg.
- Du blir mer motstandsdyktig og mestrer vanskelige situasjoner bedre
- Du kan bedre hensynta og bli bedre på ting du synes er vanskelig
- Du får bedre mental helse
- Du får bedre relasjoner til andre
- Du tvinger deg selv ut av komfortsonen din
- Du får bedre selvtillit
- Du kjenner på økt mestring
- Du får økt tro på at du kan bli bedre til alt (aka et growth mindset)
- Du får økt selvbevissthet og selvinnsikt
- Du får en bedre og tydeligere forståelse av hva du vil og hva du brenner for
- Du blir lykkeligere
Ego og troen på egen fantastiskhet reduseres fordi du innser og konfronteres med egne svakheter.
Du kan innse at du er på feil plass i livet (har feil jobb, feil venner, feil partner) og er nødt til å gjøre tunge løft for å endre på situasjonen (også kjent som en eksistensiell krise).
Du kan oppleve det overveldende å innse at det er mange områder du er svak på (kan jobbe med å bli bedre på).
Du kan føle deg mer ensom fordi menneskene du har rundt deg ikke utvikler seg i takt med deg. Naval Ravikant sier "The price of growth is outgrowing people".
Du blir mer sensitiv til dysfunksjon i deg selv og andre, som kan oppleves tungt og fortvilende.
Joe Hudson snakker om sensitivitet til dysfunksjon fra 22:19 - 23:53 i denne videoen.
- Behov: Jeg mener ikke at jeg trenger å utvikle meg
- Ansvar: Jeg mener ikke at det er mitt ansvar å utvikle meg
- Endringsvilje: Jeg ønsker ikke å endre meg (jeg trives med den jeg er, og frykter hva jeg kan bli)
- Tid/prioritet: Jeg finner ikke tid til å praktisere selvutvikling
- Stress: Jeg finner ikke ro til å praktisere selvutvikling
- Selvinnsikt: Jeg vet ikke hva jeg bør bli bedre på (se Bygge selvinnsikt)
- Fixed mindset: Jeg tror ikke at folk kan endre seg nevneverdig (se Growth mindset)
- Grøfter på begge sider: Hvis jeg beveger meg for mye i motsatt retning av dagens adferd så vil det også kunne være problematisk
- FOFO: Jeg er redd for å finne ut av hva jeg er svak på
- Identitet: Om jeg endrer perspektiv/synspunkt/holdning vil jeg fremstå som inkonsekvent (og dermed tape tillit)
- Emosjonelt krevende: Det er ubehaglig/følelsesmessig krevende å bli konfrontert med det man er svak på (mestrer dårlig)
- Kognitivt krevende: Det er slitsomt å utfordres til å etablere nye måter å tenke på
- Program: Jeg vet ikke hvordan jeg inkluderer selvutvikling i hverdagen (hva jeg skal gjøre når jeg først har tid)
- Øvelser: Jeg vet ikke hvordan jeg skal ta tak i og jobbe med de tingene jeg er svak på
- Incentiver:
- Det har ingen tydlige konsekvenser for meg dersom jeg ikke gjør det
- Jeg holdes ikke ansvarlig til å gjøre det
- Avkastning
- Det er ikke tydelig om/når/at jeg har blitt bedre (det er vanskelig å evaluere fremdrift)
- Jeg blir ikke sett for/får ikke kredd/anerkjennelse for innsatsen lagt ned i å utvikle meg
- Sosialt Venner og familie viser motstand til/frykt for min selvutvikling
Å bedrive selvutvikling innebærer å ta tak i ting man synes er vanskelig.
Dette er iboende ubehagelig/smertefullt fordi:
- Man kan føle på skam knyttet til at man ikke er bedre på det fra før, eller ikke har lykkes å bli bedre på det til tross for innsats
- Man kan føle på engstelse knyttet til å ikke skulle lykkes å endre seg (og frykt for å føle seg som en "failure")
- Det krever å aktiv refleksjon og danning av nye nervebaner i hjernen, noe som er kognitivt utmattende
At selvutvikling er smertefullt er imidlertid ikke en grunn til å unngå det, på samme måte som at det ikke er grunn til å unngå å løfte tungt fordi musklene verker eller løpe langt fordi man blir andpusten.
Når man løfter tungt brytes muskelfibrene ned og bygges opp igjen sterkere, og når man løper langt bygger man opp kondisjonen.
Slik er det også med selvutvikling. Tid og energi investert i å gå inn i og reflektere over hvorfor noe er vanskelig hjelper en med å forstå, øve og bli bedre over tid.
Carol Dwecks arbeid med fixed og growth mindset identifiserte at på et visst tidspunkt i barndommen begynner barn å avvise læring. Refleksjonen om at de ikke har oppnådd mestring blir smertefull ettersom barnet utvikler selvbevissthet.
En person kan ikke utvikle seg før de kan studere og ta eierskap til sine mangler.
Selvutviklingshindre er ting på innsiden av oss selv som står i veien for eller sakker farten på vår egen selvutvikling.
Hvor godt vi lykkes med å identifisere og adressere våre selvutviklingshindre er avgjørende for hvor effektive vi er i utviklingen av oss selv.
For en helhetlig liste over forskjellige typer hindre, se skillsettet for selvutviklingshindre.
Det er noen beste praksiser som går igjen hos de som lykkes med selvutvikling. For den som ønsker god selvutviklingseffekt over tid er det viktig å forstå og fordele ansvaret for disse praksisene.
Det kan være nyttig å tenke på disse ansvarene som fordelt over tre roller:
- Selvutvikler-rollen (den som praktiserer selvutvikling)
- Coach-rollen (den som støtter den som utvikler selv)
- Tilrettelegger-rollen (den som fasiliterer god selvutvikling)
Med utgangspunkt i disse rollene kan ansvarene fordeles slik:
Selvutvikler
- Sette av og verne om tid til selvutvikling
- Være åpen og sårbar
- Ha et growth mindset
- Reflektere
- Bygge selvinnsikt
- Identifisere eget utviklingspotensiale
- Velge ut hvilke deler av eget utviklingspotensiale som skal være i fokus
- Øve/trene/eksponere seg (tre ut av komfortsonen)
Coach
- Bidra til å skape klarhet rundt intensjon, situasjon og utfordringer
- Sparre
- Ansvarliggjøre
- Dele og skape perspektiv
- Tilby kognitiv og emosjonell støtte
- Stille spørsmål
- Opprettholde struktur og fokus
- Se og høre
- Utvise empati
- Identifisere og peke på fremgang
Tilrettelegger
- Kuratere og organisere relevant selvutviklingsinnsikt
- Designe og forbedre metode og prosess for selvutvikling
- Sette sammen selvutviklingsprogrammer
- Etablere rammeverk og struktur for å praktisere selvutvikling
- Samle, analysere og presentere data om framdrift og potensiale
- Lære bort prosess og verktøy til coacher og selvutviklere
Neuroplasticity er hjernens evne til å utvikle seg .
Self-actualization is the complete realization of one's potential, and the full development of one's abilities and appreciation for life. This concept is at the top of the Maslow hierarchy of needs, so not every human being reaches it.
Utviklingskneika er det punktet i prosessen med å utvikle seg innenfor noe hvor følelser og smerte knyttet til utilstrekkelighet og manglende mestring har avtatt i så stor grad at videre utvikling i større grad går "av seg selv".
Før man har passert utviklingskneika er smerten større, og behovet for støtte og at noen holder en skånsomt ansvarlig større.
Alle har vi ting vi er sterke på, og alle har vi ting vi er svake på.
Prosessen med å utvikle seg bidrar til å avdekke disse styrkene og svakhetene, og identifiserer hva vi kan jobbe med.
For noen kan en slik prosess oppleves demoraliserende, fordi de oppdager at de er svake på mange flere områder enn de tidligere innså.
Det er helt naturlig at jo mer en graver, jo mer finner man. Men dette betyr ikke at man er eller blir noen dårligere person av den grunn. Man får simpelthen en bedre forståelse av hva man mestrer dårligere, som man så kan velge om man ønsker å hensynta bedre, forsøke å gjøre noe med, eller la passere.
Et studie gjennomført med 86.000 mennesker avdekket at personer som ikke systematisk følger opp og snakker med andre om forbedringspotensialet sitt forbedrer seg ikke.
Folk kan bedrive selvutvikling på mange forskjellige måter. Forskjellene påvirkes av faktorer som hvor mye bevissthet og kunnskap man har om selvutvikling, hvor investert man er i å skape gevinst og hvor metodisk man er villig til å gå til verks.
Her er en beskrivelse av noen av forskjellene:
Proaktiv vs reaktiv
Proaktiv selvutvikling innebærer at man setter seg ned til faste tider for å gjennomgå, reflektere over og evaluere utviklingspotensialet man har identifisert i seg selv.
Reaktiv selvutvikling innebærer at man reflekterer og evaluerer i etterkant av situasjoner hvor man ble trigget, fikk en tilbakemelding eller på andre måter blir oppmerksom på eget utviklingspotensiale.
Bevisst vs ubevisst
Bevisst selvutvikling innebærer at man vet hva man ønsker å utvikle seg innen, og jobber konkret med å utvikle seg innen de områdene.
Ubevisst selvutvikling innebærer at man utvikler seg som et resultat av erfaringer eller ekstern påvirkning, uten at man hadde en eksplisitt intensjon eller plan om å utvikle seg på dette området.
Metodisk vs intuitiv
Metodisk selvutvikling innebærer at man har konkrete utviklingsmål og -ambisjoner, og en konkret prosess man følger når man har satt av tid til å utvikle seg innen et gitt område.
Intuitiv selvutvikling innebærer at man tar tak i selvutvikling når man tenker på det, for de områdene man da blir oppmerksom på, og på en måte som man føler gir mening.
Støttet vs individuell
Støttet selvutvikling innebærer at man samarbeider og sparrer med andre (eksempelvis en terapeut, coach, mentor eller venn) rundt eget utviklingspotensiale.
Individuell selvutvikling innebærer at man jobber på egen hånd med eget utviklingspotensiale.
Intern tilbakemelding vs ekstern tilbakemelding
Intern tilbakemelding innebærer at utviklingspotensialet kommer fra en selv gjennom observasjon, evaluering og refleksjon rundt egen adferd.
Ekstern tilbakemelding innebærer at utviklingspotensialet kommer fra andre som observerer adferden ens og gjør en oppmerksom på hvor og hvordan man kan være tjent med å utvikle seg.
Gjøre forventningen til handling så liten at det ikke finnes en gyldig unnskyldning for å omgå handlingen.
Fordelene med mini-habits:
- Du blir motivert til å gjøre mer
- Du reduserer angst og øker troen på din evne til å endre deg
- Du etablerer vanen med mindre innsats (vaner etableres av konsistens, ikke kvantitet)
Regler for mini-habits
- Gjør forventningen lattelig liten/enkel
- Vær fornøyd med å fullføre minimum
Eksempelvis ting:
- Jeg frykter
- Jeg ikke mestrer
- Jeg ikke forstår (lurer på)
- Er sensitiv for
- Jeg reagerer med avsky på
- Som trigger meg følelsesmessig
- Jeg er bekymret for
https://www.calnewport.com/blog/2015/11/25/the-feynman-notebook-method/
Potensielle utgangspunkt for selvutvikling kan være:
- Rollene man innehar (eller ønsker å inneha i fremtiden)
- Personlighetstypen man har
- Ambisjoner man har (ting man ønsker å mestre bedre)
- Triggere som utløser uønskede tanker/følelser/adferd
Med en eller flere av disse dimenesjonene som utgangspunkt kan man så fokusere på å:
- Utbedre egne svakheter
- Maksimere egne styrker
Prosessen for å praktisere selvutvikling innebærer som oftest en variant av følgende steg:
- Refleksjon: Reflektere over hvem, hvordan og hva jeg ønsker å være, og hvilke grep jeg trenger å ta for å komme dit.
- Ta beslutninger: Bestemme meg for hva det er ved meg selv om jeg ønsker å endre/utvikle.
- Prioritere: Plukke ut noen ting å fokusere på.
- Reflektere/diskutere: Identifisere og reflektere over/diskutere de tankene og følelsene man har som står i veien for endring.
- Endre vaner: Luke ut dårlige vaner og etablere sunne vaner som reflekterer ønsket mindset, adferd og prioriteringer.
- Operasjonalisering: Etablere systemer som hjelper en å ivareta det en ønsker å ivareta metodisk og gjennomsiktig.
Connecting, associating, destilling, synthesizing, operationalizing.
The shortest pencil is longer than the longest memory.
Sett av jevnlig tid til selvutvikling gjennom uken (på samme måte som du ville gjort med fysisk trening).
Selvutvikling er krevende, så pass på at du holder av en tid på døgnet hvor du har energi og mentalt overskudd.
I tillegg til din egen praktisering, gjør en fast avtale med en person som kan sjekke inn, sparre med deg rundt det du synes er vanskelig, og holde deg ansvarlig til framdrift på dine selvutviklingsmål.
Når du bestemmer deg for å utvikle deg er det med formål om å endre tankesett og/eller adferd. Denne endringen kan oppleves forstyrrende og forvirrende for dine nærmeste, fordi de er vant til at du oppfører deg på en spesiell måte.
Dine nærmeste vil deg ditt beste og ønsker å støtte deg i en positiv endringsprosess, men det vil allikevel kreve en justering fra deres side for å tilpasse seg til ditt nye jeg.
Derfor er det til god hjelp om de er kjent med intensjonen om og forstår motivasjonen din for å utvikle deg.
Self-determination refers to each person's ability to make choices and manage their own life.
Self-determination allows people to feel that they have control over their choices and lives. It also has an impact on motivation — people feel more motivated to take action when they feel that what they do will have an effect on the outcome.
https://www.verywellmind.com/what-is-self-determination-theory-2795387
Innsiktsavkastning beskriver hvilket utbytte vi får av innsikten vi disponerer.
La oss f.eks. si at du vet at det er sunt å trene 2-3 ganger uka, men du gjør det ikke. Dette er innsikt du disponerer, men hvor utbyttet du får er dårlig, fordi det ikke påvirker adferden din.
Ved å sette konkrete forventninger til hvilket innsiktsutbytte vi forventer oss av innsikt kan vi lettere konkretisere hva slags utbytte som uteblir, og jobbe med å identifisere hvorfor vi ikke får ønsket utbytte.
Her er en oversikt over forskjellige typer innsiktsavkastning: