Prioritere

"Weighted scoring" er et konsept innenfor beslutningstaking og prioritering som innebærer å tildele vekter til ulike kriterier eller faktorer for å evaluere og sammenligne ulike alternativer. Dette rammeverket brukes ofte når man står overfor komplekse beslutninger der det er nødvendig å veie ulike aspekter eller dimensjoner av alternativene for å oppnå en objektiv og informert beslutning.

Her er de grunnleggende trinnene i en typisk "weighted scoring" prosess:

1. Identifisering av kriterier: Først identifiserer du alle relevante kriterier eller faktorer som bør tas i betraktning ved beslutningen. Dette kan være ulike egenskaper, kostnader, fordeler, risikofaktorer, tidsrammer osv. Hver av disse kriteriene representerer en dimensjon av beslutningen.

2. Vekting av kriterier: Når kriteriene er identifisert, tildeler du vekter til hvert kriterium basert på deres relative betydning. Vektene reflekterer hvor mye hvert kriterium skal påvirke den endelige beslutningen. For eksempel, hvis kostnad er mer viktig enn tid i beslutningen, vil kostnadskriteriet bli tildelt en høyere vekt.

3. Vurdering av alternativer: For hvert alternativ som skal vurderes, gir du en poengsum for hvert kriterium basert på hvor godt alternativet oppfyller hvert kriterium. Dette kan være subjektive rangeringer eller objektive målinger, avhengig av naturen til kriteriene. Poengsummene kan normaliseres for å gjøre sammenligningen mer rettferdig.

4. Beregning av total score: For hvert alternativ multipliserer du poengsummen for hvert kriterium med den tilsvarende vekten og summerer deretter disse vektede poengsummene for å få den totale "weighted score" for hvert alternativ. Dette gir en kvantitativ representasjon av hvor godt hvert alternativ presterer i forhold til de definerte kriteriene.

5. Beslutning: Alternativet med den høyeste "weighted score" blir betraktet som det mest passende valget i henhold til de definerte kriteriene og deres vekter. Denne metoden gjør det mulig å ta beslutninger basert på en systematisk og logisk tilnærming som tar hensyn til flere dimensjoner.

"Weighted scoring" hjelper beslutningstakere med å unngå å ta beslutninger basert utelukkende på magefølelse eller personlige preferanser. Den gir et strukturert rammeverk for å evaluere alternativer med tanke på deres overordnede verdi i forhold til flere kriterier, noe som resulterer i mer informerte og begrunnede beslutninger.

Ideelt sett prioriteres alltid det viktigste først, men dette kan ofte være upraktisk eller komme i konflikt med andre prioriteringsdimensjoner som hastegrad. Hva som gjør noe viktig vil også kunne avhenge av hvilke mål og verdier som legges til grunn for vurderingen.

Hvis noe er vanskelig kan det være lurt å prioritere det tidlig når motivasjonen er høy.

Å prioritere det vanskeligste først omtales tidsvis som "Eat the frog".

Ting som har en tidsfrist bør prioriteres opp slik at det kan ferdigstilles innen fristen. Vær oppmerksom dersom fristene blir så mange at denne dimensjonen alene får styre prioriteringene over tid.

Kritikalitet sier noe om hvor dramatiske konsekvenser det vil ha dersom noe ikke prioriteres tidsnok.

Det kan være vært fort gjort å forveksle hastegrad og kritikalitet, men bare fordi noe har fått en frist betyr ikke at det har dramatiske konsekvenser om fristen ikke overholdes.

Virkning (aka impact) er en alternativ måte å tenke viktighet på. Det som har størst virkningsgrad bør prioriteres opp, ettersom det vil skape størst effekt.

Noen ting avhenger av (er blokkert av) andre ting. I dette tilfellet må blokkerne prioriteres opp over de tingene/oppgavene som avhenger av disse.

Limiting step er steg i en prosess som vil ta lengst tid å fullføre (og som dermed bør påbegynnes tidligst mulig).

Her er et eksempel på "limiting step" fra prosessen det er å lage frokost:

Still deg selv spørsmålet: "Hva skulle jeg, om 3 måneder, 3 år og 10 år, ønske at jeg prioriterte i dag?".

Dersom prosjektet innebærer mye risiko kan det være hensiktsmessig å prioritere opp de aktivitetene som i størst grad forventes å redusere risikoen tidligst mulig.

Å hensynta velfungering innebærer å prioritere det man tror vil ha best effekt på en entitets totale evne til å fungere godt. Å hensynta velfungering vil vanligvis innebære å prioritere det perspektivet av objektets velfungering som er mest stemoderlig behandlet (dårligst ivaretatt).

For en bedre forståelse av perspektiver, se helsesjekkene tilgjengelig i Wecomplish-biblioteket.

Dersom en ressurs har begrenset tilgjengelighet i form av antall eller periode kan det være hensiktsmessig å prioritere denne ressursen for å utnytte mulighetsvinduet som tilgjengeligheten representerer.

Et eksempel på dette er dersom du er på en restaurant med mange ting du liker på menyen. I dette tilfellet kan det være hensiktsmessig å velge en rett du sjelden ser/får servert andre steder.

A prioritere for angerminimering kan være en virkningsfull prioriteringsdimensjon, spesielt for store (livs)avgjørelser.

Tenk deg at du sitter på dødsleiet og vurder hva du vil angret mest på at du ikke prioriterte.

Ajourhet (også fortstått som hvor langt man er "bakpå" med noe) kan være en relevant prioriteringsdimensjon dersom man ønsker å unngå at noe får stemoderlig behandling, sakker for langt akterut eller skaper for mye mental uro.