Bli roligere/mindre frustrert. Få bedre innsikt/et bedre overblikk. Bli bedre i stand til å navigere i verden. Bli bedre i stand til å formidle og ta noe i bruk.
Til tross for at vi i dagligtalen spør "Forstår du?", så er ikke forståelse noe man enten gjør eller ikke.
Det er nyttigere å tenke på forståelse som briller man setter på seg som kan gi deg en varierende grad av klarhet (eller svimmelhet).
Når vi i dagligtalen spør om noen forstår så er det som oftest først og fremst motivert av å avdekke om noen føler seg forvirret. Men det at noen ikke er forvirret er ikke det samme som at man forstår noe dypt.
Det er sjelden en person forstår mye nytt på kort tid.
Når en person plutselig forstår/innser noe som oppleves å ha stor betydning kaller vi det en åpenbaring.
Ting vi ikke har noen logisk forståelse for må pugges, og har en tendens til å forsvinne igjen etter noen uker/måneder dersom vi ikke bruker informasjonen aktivt eller det ikke har noen praktisk betydning for oss. Dette er årsaken til at vi husker en så liten andel av det vi lærer på skolen.
Ting vi forstår og som vi kan henge på våre eksisterende, mentale knagger (aka mentale modeller) for hvordan verden fungerer setter seg på en helt annen måte, og kan lett gjenkalles mange år senere. Noe vi forstår dypt er vanskelig å glemme. Det har blitt en del av oss og vårt verdensbilde.
Understanding requires patience, information gathering skill, confidence, good intention, and analytical mindset, whereas, assuming requires a mindset that is impatient and focused on reaching conclusion.
Se sammemhenger med eget liv og eksisterende livsforståelse.
Klarhet er resultatet av innsikt + refleksjon.
Intellektuell forståelse og emosjonell forståelse refererer til to forskjellige måter å forstå og håndtere informasjon på, spesielt når det kommer til menneskelige følelser og tanker. Her er en oversikt over forskjellene mellom disse to begrepene:
Intellektuell forståelse: Intellektuell forståelse dreier seg om å analysere og bearbeide informasjon på en rasjonell og logisk måte. Det involverer bruk av kognitiv tenkning, analytiske ferdigheter og rasjonell resonnering for å tolke og forklare konsepter. Når noen har intellektuell forståelse, kan de være i stand til å skissere teorier, identifisere mønstre, bryte ned problemer og komme opp med løsninger basert på logiske grunner. Dette er ofte knyttet til den mer "hodestyrte" tilnærmingen til informasjonsbehandling.
Emosjonell forståelse: Emosjonell forståelse handler om å gjenkjenne, tolke og respondere på følelser, både hos en selv og hos andre. Det involverer å ha innsikt i menneskelige følelser, motivasjoner og mellommenneskelige dynamikker. Mennesker med god emosjonell forståelse er ofte i stand til å sette seg i andres sko, vise empati, gjenkjenne ikke-verbale signaler og håndtere mellommenneskelige situasjoner på en følsom måte. Dette er mer knyttet til den "hjertefølte" tilnærmingen til forståelse.
I sammenheng med relasjoner og kommunikasjon innebærer emosjonell forståelse å kunne oppfatte andres følelser og reaksjoner, mens intellektuell forståelse kan handle om å analysere argumenter, tolke informasjon og finne løsninger på problemer. Disse to formene for forståelse er ofte komplementære, og evnen til å kombinere dem kan være avgjørende for å navigere i komplekse situasjoner og relasjoner.
Det er viktig å merke seg at begge formene for forståelse spiller en rolle i ulike aspekter av livet, inkludert akademiske, profesjonelle og personlige situasjoner. En balanse mellom intellektuell og emosjonell forståelse kan bidra til en helhetlig tilnærming til å håndtere ulike utfordringer og relasjoner.
"Glassveggen" er en metafor på et forståelsesgap mellom to parter.
Metaforen brukes for å beskrive det som oppleves som en usynlig sperring mellom to parters evne til å forstå noe like dypt, og en manglende evne til å dypne noens forståelse.
Situasjonen oppstår gjerne i forbindelse med formidling av et tema fra en ekspert (med dyp forståelse) til en novise (med grunn forståelse). Det kan være i opplæringssituasjoner, misjonering, oppdragelse og andre formidlingssammenhenger.
Glassveggen har en informert side (hvor eksperten befinner seg) og en uinformert side (hvor novisen befinner seg).
Slik oppleves glassveggen fra forskjellige sider:
En ekspert kan fornemme, etter å ha formidlet noe etter beste evne, at den man snakker med tror de skjønner hva som har blitt sagt, men de handler ikke på måten de ville gjort dersom de faktisk forstod.
Eksperten kan ha vansker med å skjønne/formidle hva man selv skjønner, og identifisere stegene som trengs å tas for å gradvis forflytte seg i forståelsesreisen mellom novisens forståelse til ekspertens forståelse. Fenomentet "curse of knowledge" beskriver dette nærmere.
Novisen har sjelden noen opplevelse av glassveggen i formidlingsøyeblikket. Vedkommende tror at har forstått informasjonen de har blitt presentert (godt/dypt nok). Når de senere faktisk forstår ting kan de innse at de tidligere har stått på den uinformerte siden av glassveggen, dvs at man ikke skjønte hva man ikke skjønte.
Det er logisk umulig for novisen i formidlingsøyeblikket å skjønne hva de ikke skjønner.
En eventuell uavhengig og observant tredjepart kan observere en eksperts forsøk på å formidle noe som de tror at den andre skjønner, men fra observatørens ståsted er det tydelig at novisen ikke skjønner det godt nok, og eksperten ikke skjønner at novisen ikke har skjønt det.