Skillset

Lære

Forstå/mestre noe bedre.

Copy to your organization

More resources like this?

Check out these development programs: Selvledelse

Jeg vet hva læring er

Fra 08:05 - 08:40

Jeg er kjent med forskjellige læringsmotivasjoner

Læringsmotivasjon er hva som motiverer mennesker til å til seg kunnskap om noe.

Noen eksempler på læringsmotivasjon er:

  • Løse et konkret problem
  • Forstå et emne bedre
  • Sette seg inn i en "school of thought" (i sammenheng med studie og fordypning)
  • Bedre mestre et ferdighetssett
  • Bedre forstå og utføre en prosess
  • Bedre forstå og praktisere en rolle
  • Mitigere en risiko
  • Selvutvikling
  • Forberedelse for fremtidige utfordringer
  • Ta nye karrieremessige steg
  • Følge en lidenskap eller interesse
  • Tilfredsstille en nysgjerrighet
  • Forbedre egen livskvalitet
Jeg er kjent med forskjellige måter å lære på

Det finnes mange forskjellige måter å lære på. Her er noen av de:

  • Utforske/prøve ut
  • Lese bøker og artikler
  • Lytte til fageksperter
  • Reflektere over egne evner
  • Se noe demonstrert
  • Praktisere noe gjenom rollespill
  • Praktisere noe gjennom øving
  • Jobbskygge
  • Stille spørsmål/få hjelp
  • Få tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk
  • Adressere selvutviklingshindre
Jeg vet hva som bør være tilstede for at læring skal lykkes

For at vi skal lykkes med å læring så bør følgende faktorer å være tilstede:

  • Tid
  • TIlstrekkelig mental kapasitet
  • Forutsetning for og evne til å fokusere
  • Et trygt læringsmiljø
  • Et åpent sinn
  • Et growth mindset
  • Intellektuell ydmykhet
  • Motivasjon
  • Nysgjerrighet
  • Vilje og mot til å feile
  • Selvrefleksjon
  • Tillstrekkelige ressurser og støtte
  • Evne til å få det man lærer til å passe inn. med det man allerede kan og mener (assimiliation and accomodation)
  • Anledning til å øve/praktisere
Jeg vet hvordan dagens samfunn påvirker vår evne til å lære
Det er flere faktorer ved dagens samfunn som har henholdsvis positiv og negativ effekt på vår evne til å lære:

Positive påvirkere

  • Kunnskapstilgjengelighet: Med internett og AI har kunnskap aldri vært enklere tilgjengelig for den som ønsker å lære.

Negative påvirkere

  • Algoritmer: Algortimene i de sosiale mediene vi benytter forsterker innholdet vi allerede oppsøker, eller det som er populært. Det innebærer at vi ofte blir servert det vi liker fremfor det vi trenger, og at vi kan havne ekko-kammer av innhold som kan begrense vår intellektuelle horisont.
  • Oppmerksomhetshøsting: Konkurransen om å skaffe og holde folks oppmerksomhet blir stadig større, noe som bidrar til hyppige distraksjoner, overdreven bruk av sosiale medier og at vår oppmerksomhet og fokus blir mer fragmentert.
  • Forventninger: Opplevelsen av høye samfunnsforventninger til prestasjon og tilgjengelighet kan redusere det mentale overskuddet og opplevelsen av tid tilgjengelig til læring, tenking, refleksjon og øving.
Jeg er kjent med konsepter og begreper relevante for læring 7

Reflective learning involves actively monitoring and assessing your knowledge, abilities, and performance during the learning process, in order to improve the process and its associated outcomes.

For example, if you’re studying for a test, you can engage in reflective learning by asking yourself how well you understand each of the topics that you’re studying, and based on this figure out which topics you need to spend more time on.

"We do not learn from experience ... we learn from reflecting on experience." - John Dewey, American philosopher, psychologist, and educational reformer 

https://effectiviology.com/reflective-learning/

Jeg vet hva som menes med sosial læring

Sosial læring er å lære gjennom å observere hva andre gjør.

Sosial læring er antagelig den mest intuitive og utbredte formen for læring.

https://www.psychologytoday.com/us/basics/social-learning-theory

Jeg vedlikeholder en liste over informasjon jeg ønsker å konsumere

Eks. bøker/artikler/videoer/podcasts/skillsets/roller.

Jeg forstår forskjellen på erfaring og ekspertise

Erfaring bidrar til ekspertise, men er ikke det samme. Ekspertise avhenger av refleksjon.

Fra 14:45 - 20:31

Jeg er kjent med forskjellige metoder for læring
  • Anticipatory learning: learning from expecting negative outcomes
  • Vicarious learning: learn indirectly from other organizations
  • Experimental learning: forming a hypothesis about a causal relation before testing it in a controlled way
  • Trial and error learning: learn from the outcomes of past actions
  • Improvisational learning: learn ‘on the fly’, conjuring up solutions as problems appear
Jeg er kjent med forskjellige måter å ta til meg informasjon om et tema

Vi kan ta til oss informasjon om et tema på hovedsaklig en av to måter:

  • Nedlastningsmetoden
  • Skarphetsmetoden

La oss illustrere forskjellen med noe en historie:

I gamle dager lastet bilder på internett slik:

detailed_rows.png

Det vil si at bildet ble lastet fra topp til bunn, fra venstre mot høyre, med det detaljnivået det ferdige bildet skulle ha. For de delene av bildet som var lastet så kunne du se alle detaljer. For de delene av bildet som ikke var lastet så visste du ingenting om hva som lå bak.

Etterhvert som internett modnet og folk ble mer opptatt av brukeropplevelse innså man at dette var en suboptimal måte å laste bilder på. Lastingen av bilder ble derfor endret til dette:

mona-lisa-low-quality.webp

Dvs at bildet først ble lastet i en lavoppløselig versjon, og deretter en mer høyoppløslig versjon.

For den som kjenner Leonardo da Vincis berømte maleri Mona Lisa er det antagelig mulig å gjenkjenne dette motivet i selv denne lavoppløslige versjonen av bildet. For den delvis lastede versjonen over kan vi ikke annet enn å gjette hvem bildet gjengir.

På samme måte som bilder kan lastes stykkevis og detaljert, eller fra mer grovkornet til mer finkornet, kan vi ta til oss informasjon stykkevis og detaljert, eller fra mer grovkornet til mer finkornet.

Jeg vet hva læring resulterer i

Læring kan resultere i ny:

  • Kunnskap
  • Bevissthet
  • Mentale modeller
  • Mestring
  • Adferd
  • Prioriteringer
  • Mindset
  • Intuisjon
Jeg vet hvordan kunnskap kan brytes ned og organiseres

Kunnskap kan brytes ned og organiseres på mange forskjellige måter. Her er noen eksempler:

Historiefortelling

Historiefortelling er en svært utbredt, og den mest tradisjonelle måten å organisere kunnskap på. Ved å organisere kunnskapen i historiefortellingsform gjør vi den lettere å empatisere med, huske og gjenfortelle.

Religiøse tekster og skjønnlitteratur er eksempler på organisering av kunnskap i historiefortelling, men det finnes også flere eksempler på forfattere som velger historiefortellingsformat som en måte å formidle fagkunnskap. Eksempler her er Sofies verden som er om filosofi i historiefortellingsform, og The Phoenix Project som er om ledelse og prioriteringer i en organisasjon.

Tematisk

Tematisk organisering av kunnskap er vanlig når vi formålet er å systematisk ta til oss kunnskap innenfor et gitt område. Tematisk kunnskapsorganisering finner vi igjen i alle utdanningsinstitusjoner, og støttematerialer til pensum følger som oftest denne tematiske inndelingen. 

Ekspert

Ekspertorganisering av kunnskap handler om at en eller flere eksperter etablerer en kanal hvor de snakker om sin ekspertise. Innenfor denne kanalen og dens innlegg eller episoder kan det være en varierende grad av tematisk organisering.

Noen eksempler på ekspertorganisering av kunnskap er podcasts, video-blogger, kurs, foredrag og bøker organisert etter forfatterens eget hode.

Innsiktstype

Organisering av kunnskap etter innsiktstyper er vanlig når vi ønsker forskjellige typer innsikt hensyntatt av forskjellige personer og nyttegjort på forskjellige måter. Organisering av kunnskap etter innsikstyper er vanlig i organisasjoner, hvor kunnskap organiseres i blant annet rollebeskrivelser, prosessbeskrivelser, risikoanalyser, osv.