Forstå/mestre noe bedre.
Flere ressurser som denne?
Sjekk ut disse utviklingsprogrammene: Selvledelse
Fra 08:05 - 08:40
Læringsmotivasjon er hva som motiverer mennesker til å til seg kunnskap om noe.
Noen eksempler på læringsmotivasjon er:
Det finnes mange forskjellige måter å lære på. Her er noen av de:
For at vi skal lykkes med å læring så bør følgende faktorer å være tilstede:
Reflective learning involves actively monitoring and assessing your knowledge, abilities, and performance during the learning process, in order to improve the process and its associated outcomes.
For example, if you’re studying for a test, you can engage in reflective learning by asking yourself how well you understand each of the topics that you’re studying, and based on this figure out which topics you need to spend more time on.
"We do not learn from experience ... we learn from reflecting on experience." - John Dewey, American philosopher, psychologist, and educational reformer
Sosial læring er å lære gjennom å observere hva andre gjør.
Sosial læring er antagelig den mest intuitive og utbredte formen for læring.
https://www.psychologytoday.com/us/basics/social-learning-theory
Eks. bøker/artikler/videoer/podcasts/skillsets/roller.
Erfaring bidrar til ekspertise, men er ikke det samme. Ekspertise avhenger av refleksjon.
Fra 14:45 - 20:31
Vi kan ta til oss informasjon om et tema på hovedsaklig en av to måter:
La oss illustrere forskjellen med noe en historie:
I gamle dager lastet bilder på internett slik:
Det vil si at bildet ble lastet fra topp til bunn, fra venstre mot høyre, med det detaljnivået det ferdige bildet skulle ha. For de delene av bildet som var lastet så kunne du se alle detaljer. For de delene av bildet som ikke var lastet så visste du ingenting om hva som lå bak.
Etterhvert som internett modnet og folk ble mer opptatt av brukeropplevelse innså man at dette var en suboptimal måte å laste bilder på. Lastingen av bilder ble derfor endret til dette:
Dvs at bildet først ble lastet i en lavoppløselig versjon, og deretter en mer høyoppløslig versjon.
For den som kjenner Leonardo da Vincis berømte maleri Mona Lisa er det antagelig mulig å gjenkjenne dette motivet i selv denne lavoppløslige versjonen av bildet. For den delvis lastede versjonen over kan vi ikke annet enn å gjette hvem bildet gjengir.
På samme måte som bilder kan lastes stykkevis og detaljert, eller fra mer grovkornet til mer finkornet, kan vi ta til oss informasjon stykkevis og detaljert, eller fra mer grovkornet til mer finkornet.
Læring kan resultere i ny:
Kunnskap kan brytes ned og organiseres på mange forskjellige måter. Her er noen eksempler:
Historiefortelling er en svært utbredt, og den mest tradisjonelle måten å organisere kunnskap på. Ved å organisere kunnskapen i historiefortellingsform gjør vi den lettere å empatisere med, huske og gjenfortelle.
Religiøse tekster og skjønnlitteratur er eksempler på organisering av kunnskap i historiefortelling, men det finnes også flere eksempler på forfattere som velger historiefortellingsformat som en måte å formidle fagkunnskap. Eksempler her er Sofies verden som er om filosofi i historiefortellingsform, og The Phoenix Project som er om ledelse og prioriteringer i en organisasjon.
Tematisk organisering av kunnskap er vanlig når vi formålet er å systematisk ta til oss kunnskap innenfor et gitt område. Tematisk kunnskapsorganisering finner vi igjen i alle utdanningsinstitusjoner, og støttematerialer til pensum følger som oftest denne tematiske inndelingen.
Ekspertorganisering av kunnskap handler om at en eller flere eksperter etablerer en kanal hvor de snakker om sin ekspertise. Innenfor denne kanalen og dens innlegg eller episoder kan det være en varierende grad av tematisk organisering.
Noen eksempler på ekspertorganisering av kunnskap er podcasts, video-blogger, kurs, foredrag og bøker organisert etter forfatterens eget hode.
Organisering av kunnskap etter innsiktstyper er vanlig når vi ønsker forskjellige typer innsikt hensyntatt av forskjellige personer og nyttegjort på forskjellige måter. Organisering av kunnskap etter innsikstyper er vanlig i organisasjoner, hvor kunnskap organiseres i blant annet rollebeskrivelser, prosessbeskrivelser, risikoanalyser, osv.