Det er naturlig å tenke at den beste måten å lære noe på er å oppsøke noen som er flinke til det vi ønsker å lære, og lære fra dem.
Men det å være flink til noe er dessverre ikke det samme som å være god til å lære det bort.
La oss ta det å være flink til å lage mat som et eksempel. Når vi opplever noen som flinke til å lage mat så er det antagelig fordi vi har observert at de:
- Evner å produsere et vellykket utfall: Vi har fått smake på et spesielt vellykket måltid de har laget.
- Evner å produsere høy kvalitet over tid: Vi har sett de lage flere forskjellige typer vellykkede retter over tid.
- Har høy mestringsopplevelse: Vi har sett at de er en "racer" og trives godt på kjøkkenet.
- Er kunnskapsrike: Vi har skjønt at de kan mye om mat basert på hvordan de kjøper, komponerer, tilbereder og serverer mat.
La oss så se for oss at vi ønsker å sette en slik matekspert til å lære oss å lage mat. Hvordan ville de gått frem for å laste ned kunnskapen og evnene de selv besitter, for så å laste dette opp igjen til oss?
Mange som ikke har en konkret metode for å lære bort støtter seg til jobbskygging: "Bare se på hva jeg gjør og hvordan jeg gjør det, så vil du nok forstå det etterhvert".
Jobbskygging kan være en nyttig måte å lære på, men det forutsetter at den som skygger er god til å analysere, strukturere og forstå hva som ligger bak adferden til den som blir skygget, i form av bl.a:
- Rolle: Hvordan ser de på seg selv og hva de forsøker å få til?
- Ferdigheter: Hva er det de forstår, tenker og evner å gjøre?
- Prosesser: Hvilke ting gjør de i hvilken rekkefølge?
- Fungering: På hvilke perspektiver måler de suksess og kvalitet innen det de skal skape?
- Risiko: Hva forsøker de å unngå?
- Ansvar: Hva setter de regelmessig av tid til å forsikre blir ivaretatt?
En som er god til å lære bort er en som evner å bryte ned rolleforståelse og ferdighetsforståelse i disse små, konkrete og enkelt fordøyelige bitene slik at den som lærer forstår forventningene til mestring, adferd og prioriteringer.
Å forstå noe er ikke en plikt. Å forstå avhengerr at man er i stand til å plassere et konsept relativt sett i forhold til eksisterende, mentale modeller på en måte som gjør at det gir mening.
Når vi har et ord eller et begrep som beskriver et konsept så er det mye lettere å hente fram den mentale modellen som representerer konseptet når ordet eller begrepet brukes.
The curse of knowledge is a cognitive bias that occurs when an individual, who is communicating with other individuals, assumes they have the background knowledge to understand. This bias is also called by some authors the curse of expertise.
"In order to educate somebody, you need to fully capture their attention and get them to suspend their current beliefs and consider, adopt and master a new way of operating." - Matt Lerner
Hvordan vi tenker på et domene er sentralt i vår evne til å jobbe med og lykkes innen domenet. Når vi sier hvordan vi tenker på noe så beskriver vi de mentale modellene og innstillinger vi bruker til å intellektuelt angripe en type problemstilling.
Måter å tenke på hjelper oss med å skape konkrete tilnærminger til store og abstrakte problemstillinger.
Mestringsopplevelse handler om hvor godt noen opplever at de selv eller andre mestrer noe.
Mestringsopplevelsen er subjektiv, dvs at to forskjellige personer kan ha forskjellig oppfatning av hvor godt en tredje person mestrer noe. Dette kan henge sammen med at de
- Har forskjellige mengder data om vedkommendes teoretiske forståelse, erfaring, praktisk evne og sluttresultater
- Har forskjellig mestringsorientering, dvs at de vektlegger forskjellige ting i evalueringen av mestring
Mestringsorientering beskriver hva vi intuitivt legger vekt på når vi skal evaluere vår egen eller andres mestring. Mestringsorientering varierer fra person til person.
Se eksempler på forskjellige former for mestringsorientering.